hits

Livet - det humper og gr!

Litt bakgrunnsinfo om meg og min reise i livet:

Ja, for de av dere som har lest bloggen tidligere, eller som kjenner meg fra fr, s vet dere at jeg fikk fullfrt videregende sent p grunn av sykdom. Og fordi jeg tok siste ret som privatist og ikke fikk vite karakterene mine fr juni det ret skte jeg bare p en utdanning som var i byen. Jeg ante ikke snittet mitt eller hva jeg kunne ske s jeg skte noe som var safe. Man m jo ske i mars og jeg hadde ikke karakterene enn, s derfor ble det snn. Jeg visste ikke hva jeg ville eller noe, men at jeg mtte starte p noe det var klart. Alle spurte jo hva jeg skulle gjre n og at jeg mtte jo skyndte meg ske. Og da gjorde jeg jo det.

Men det traff ikke. Jeg hatet studie og jeg prvde, men det var bare ikke for meg i det hele tatt. S jeg fullfrte ikke mer enn 3 mneder. S jobbet jeg istede. Fortsatt var sprsmlet om hva som skulle skje videre og siden jeg jobbet i helsevesenet ble sykepleier foresltt. Ja, hvorfor ikke? Jeg visste jo ikke helt hva jeg ville uansett. Der gikk jeg i 1 1/2 r.

I korte trekk: svigermor fikk kreft. Uhelbredelig kreft. Tykktarmkreft med spredning til buk og lever. 1 r inn i sykepleierstudie hadde hun levd med kreft i ca 2 r. Hun ble ikke bedre. Hun startet p et forsksstudie i Oslo og det holdt kreften p stedet hvil enn s lenge. Jeg og samboer snakket mye om barn og vi visste jo at vi skulle ha det, men sprsmlet var om vi skulle prve n. Om svigermor evt kunne rekke oppleve det i det hele tatt. Vi bestemte oss for at det mtte vi ihvertfall prve p! Jeg ville ogs gjerne at mitt barn skulle rekke f ha en farmor.

Gravid ble jeg p frste forsk. Det var en blandet flelse fortelle dette til henne og familien. Fordi hun ble glad, men samtidig trist. Hva om hun ikke rakk? Etter 1 1/2 r mtte jeg g ut i permisjon pga alvorlig bekkenlsning. Jeg klarte ikke g, og gjorde jeg det, var det varmt bad p meg i 3-4 timer etterp. S derfor, fra januar og fram til mai da det var termin, var jeg stuck i sofaen. Det var kjipt og det var kjedelig, men det var verdt det. Svigermor rakk mte dattern vr og hun fikk oppleve henne da hun var oppegende. Desverre ble det ikke lenge. Hun gikk bort nesten 4 mneder etterp. Det var hardt, trist, forferdelig, vemodig og ikke minst hjerteskjrende og oppleve. Ingen er den smerten eller sorgen undt.

Videre fulgte et r i permisjon. Jeg hadde ftt barn. Livet ble helt og totalt annerledes. Planen var starte opp igjen p studie, men i en blanding av at hgskolen var vanskelig i forbindelse med oppstart og at jeg ikke lenger ville starte opp igjen, startet jeg aldri. Det var turnusarbeid og ikke minst bare mer og mer drlige vilkr. Jeg ville ikke ha en slik type jobb med ei lita ei og ta vare p. Prioriteringene mine forandret seg med andre ord.

S da permisjonstida snart var ferdig tenkte jeg at jeg mtte f meg en jobb. Jeg skte p litt jobber og fikk en 100 % stilling i en barnehage. Den var lokalisert p Fornebu s det ble reisevei. N var det samboer sin tur i permisjon. Jeg pendlet og var p jobb og han koste seg hjemme. Jeg undervurderte separasjonsangsten jeg fikk for dattern min. Jeg tenkte at det ville g fint bare se henne slik som han hadde gjort da jeg var hjemme.

Men jeg sleit. Jeg sleit virkelig. Uansett om jeg sluttet tidlig kom jeg ikke hjem fr hun la seg. Startet jeg vakten litt senere mtte jeg fortsatt dra tidlig innover p grunn av k. Det ble til at jeg s henne mest i helgene. Jeg startet bli deprimert og jeg merket p henne at hun fikk helt dilla nr jeg frst var med henne og hun trodde jeg skulle g. Det gjorde vondt - s utrolig vondt! I tillegg begynte samboer og prate om hvordan det skulle g nr bde jeg og han mtte pendle innover og hun skulle leveres og hentes i barnehagen. Det viste seg at det ikke kom til la seg gjre. Jeg storkoste meg i jobben, men den skulle ha vrt nrmere. Jeg mtte derfro benytte meg av prvetida og si opp. Jeg var kjempelei meg, men igjen, snn er livet. Da hadde jeg i det minste prvd.

Jeg tenkte at jeg fikk se meg etter noe som gjorde at jeg ikke var s avhengig av andre eller steder for gjre noe. Nettstudie tenkte jeg, det funket jo veldig greit nr jeg gjorde det sist. S jeg startet og underske litt. Det ble til at jeg skte p bachelor i ernring og fikk fritak fra frste ret siden jeg hadde gtt p sykepleie. Derfor startet jeg 2 ret p studiet med en gang.

(Dette er bilde fra da eldste jenta kom p besk p sykehuset for se lillesster)

Der gikk jeg et r fr jeg tok permisjon fra studie fordi jeg igjen ble gravid og desverre ogs fikk bekkenlsning den gangen ogs (Er i mammapermisjon akkurat n).

Jeg meldte meg p et kurs som heter Bayesian Bodybuilding PT som jeg kom over senere. Et fantastisk bra kurs som er kjent i hele Europa blant de som driver med snn type trening. Dette er ogs et nettbasert kurs. Det er mye samme innehold som ernringsstudie, men samtidig mye mer som omhandler trening, treningsformer, treningsmetoder, kostplaner, fettforbrenning, hvordan lage treningsplaner og kostplaner til individet og mye mer. Det er kort sagt utrolig mye informasjon og lre seg fram til en eksamen. Jeg blir sertifisert om jeg str p eksamen og den er midlertidig utsatt til jeg har mer tid til lese. Eksamen har man forvrig bare 1 forsk p - ikke mer! Ikke rom for feiling der akkurat! Null stress i joggedress sant? EEEH?!! NEI!!??

 

https://www.platekompaniet.no//globalassets/boker/tegnehanne2.jpg

 

Jeg kom over denne tegningen fra tegnehanne. Den traff meg virkelig for jeg kjente meg snn igjen! Jeg lurer av og til p om jeg faktisk har gjennomfringsevnen til prosjekter jeg gir meg ut p eller om jeg egentlig bare har ambisjoner om ha ambisjoner. Jeg aner egentlig ikke. Men jeg gjr som fr; jeg fortsetter prve! Og en ting er sikkert: Er det noe som ikke gr som planlagt her i livet s er jeg flink til omstille meg og finne noe annet. Det har jeg funnet ut om meg selv. Jeg er en hard ntt, jeg gir meg ikke, jeg str p og fortsetter eller finner andre utveier...uansett hva som skjer!

 

 

S var det denne fravrsgrensa som jeg egentlig ikke skulle bry meg om da...!

Alts, jeg blir bare s frustrert! Det har vrt mye diskusjoner allerede om fravrsgrensa som ble innfrt (en stund sida n). Jeg kommer over mange innlegg der voksne mennesker sier at det er s bra at den ble innfrt fordi de unge i dag trenger mer grenser for i dag mangler de arbeidsmoral og er slappe og giddalause. Jeg gr ikke p videregende n, men da jeg gjorde det var det den samme regla. Det har nok vrt snn i alle r at de voksne, eldre og gamle sa: " de unge i dag alts er ikke noe tess. Vi hadde det mye hardere og vanskligere da vi var unge!". SERIST!!??

Det skiller 10 r mellom meg og min lillesster. Da jeg gikk p vgs var det mye gjre og jeg hadde jobb ved siden av skolen. Jeg jobbet hver helg og noen ganger etter skolen i tillegg til g fulltid p skole. Kan mange voksne si det? At de jobber 100 % og samtidig studerer eller har enda en jobb ved siden av i tillegg til at de feks har innleveringer/prver og diverse annet? En god del jobber har s mye gjre det vet jeg, men de fleste A4 jobber har ikke dette. Nr man er ferdig p jobb s er man ferdig p jobb. S kan man dra hjem og gjre dagligdagse oppgaver og vre med barna sine om man har barn, lufte hunden om man har hund eller bare ordne med seg selv.

Til alle voksne som sier "detta er bra, forberedes til arbeidslivet osv"..jaha? Hvorfor kan ikke ungdommer operere med 3 dagers egenmelding da som alle andre? Eller 7 dager som det er for kommunalt ansatte n? Utviklingen de siste 60 ra p teknologi og medisinsk forstelse osv er jo helt enorm! Og alt sammen er fletta inn i studiene n p vgs. Jeg antar at ingen over 50 har hatt alt det her p skolen (mine besteforeldre har ikke hatt det), 40 og oppover har hatt litt mer (mine foreldre har ikke hatt alt det), 30 ra litt til, 20 ra har det meste (jeg har hatt mye, men absolutt ikke alt), mens tenringene n har absolutt alt!

Da min lillesster startet p vgs, ja til og med bare ungdomsskolen var det stor forskjell fra da jeg gikk der. Og det bare p 10 r - 10! De har mye mer pensum og mer vanskelig pensum. Hun hadde ting i naturfag jeg hadde p hgskolestudiet! Og hva hadde dere som da er eldre enn meg p skolen da mon tro? De av dere som uttaler dere om at det er s lett i dag og at de ikke har arbeidsmoral: G ta dere en bolle! Har dere i det hele tatt satt dere inn i pensum som eksisterer i dag? Har dere satt dere inn i hvor mye jobb som kreves for f 5 ere og 6 ere i fag? De er p skolen fra 08:15 - 15.15 ( 7 timer). N tar jeg utgangspunkt i min lillesster og hun bruker mye tid p lekser, ve til prver, innleveringer og fremfringer og sitter ca 3 timer hver dag eller mer. Hun har jobb ved siden av skolen (som hun brukte lang tid p f fordi det er nesten et krav overalt at de skal vre 18 r og helst ha arbeidserfaring - lett ikke sant?). S hver dag er det skole til 15:15. S m de hjem for spise litt fr de begynner med skolearbeid. Klokka er n kanskje 16:15 eller mer avhengig av avstand hjem fra skolen. S sitter de da i 3 timer fram til klokka er 19:15 p kvelden. Mer mat skal spises og da er det faktisk s sent at det er litt tid igjen til avslapping fr det hele skal gjentas dagen etter.

Vi voksne snakker mye om hvor viktig det er ta seg tid til dyrke interesser og aktivteter, ha alenetid og tid til roe ned og slappe av. Vi er ferdige p jobb ca 15 eller 16 eller noen starter p jobb da avhengig av type jobb. Etter dette kan vi ikke da gjre det vi velger selv? De som har barn, ja dere har valgt f barn s da er dette naturlig nok det som blir aktiviteten etter jobb. Men de som har barn har ogs tid til trene og gjre slike ting om de vil og prioriterer dette inn i hverdagen sin. S da er mitt sprsml: Skal ikke barn og unge ha den samme muligheten som oss? Skal de bare vre p skolen for s dra rett hjem og gjre lekser og ve p prver for gjre det bra fordi det er det vi voksne mener er best? Hadde vi synes det for oss selv? Rett hjem fra jobb for begynne p litt mer jobb og ingen mulighet til vre sosiale med andre voksne eller f et avbrekk fra hverdagen med trene eller f andre inntrykk? Tror ikke det alts. Vi mennesker trenger jo f gjort andre ting for utvikle oss. Vi trenger variasjon i hverdagen og ikke minst vi trenger gjre ting som ogs gjr oss glade.

Ingen er like! Er det ingen som forstr at det vre syk med feks forkjlelse oppleves forskjellig fra person til person? Jeg klarer jo dra p jobb selvom jeg er forkjla og har litt feber s da m alle andre klare det samme? Er det virkelig slik tankegang vi har i 2017? Og har vi s lite tro p ungdommer i dag at vi skal tro s smlig om dem at de fleste bare juger p seg sykdom? Alle jeg vet om eller kjenner har lyst til gjre det bra og vil noe. Det er nok mange som skulker eller som ikke gidder. Men come on! De er 15, 16, 17 og 18 r!! Ikke alle er klare eller modne nok eller rett og slett bare skapt slik at de klarer skole. Noen m utfolde seg p andre mter eller starte i en jobb og ta utdanning senere. Hvorfor skal alt vre s A4 svart eller hvitt?

Fravrsgrensa som ble innfrt er det mange som roper halleluja for! Jeg ser bde folk jeg kjenner eller har i familie som synes den er s fantastisk. Da tenker jeg som s: Ja, hadde den vrt innfrt da jeg opprinnelig startet p vgs hadde i hvertfall ikke jeg hatt vitneml i dag. Tidligere har jeg skrevet et innlegg om da jeg var syk (http://fitnesstonje.blogg.no/1478377261_jeg_levde_med_en_usyn.html) og jeg mtte slutte p skolen. Jeg startet igjen senere, men jeg var fortsatt mye syk. Jeg fikk 5ere og 6ere i de fleste fag, jeg leverte inn alt av innleveringer, prver, hadde fremfringer og eksamener som jeg skulle, men jeg var ikke alltid til stede p skolen. Jeg hadde, heldigvis for meg, lrere som heller s an meg som person istede for antall dager eller timer jeg var borte. Jeg hadde heller ingen diagnose som gjorde at jeg kunne f sykemelding og gyldig fravr. Det hadde ikke hjulpet meg i dag at sykemelding var gyldig fravr om jeg ikke hadde ftt noen sykemelding.

Det jeg vil poengtere er at jeg synes det er s mye A4 meninger og det er liksom alt eller ingenting. Hvorfor m det vre snn at det bare er ungdommen som ikke gidder eller er late? Det er da utrolig mange voksne som er mye syke ogs! Det er da heller ikke snn at ungdommer er mer immune mot spysjuka, forkjlelse eller innfluensa ens oss andre bare fordi de er under 20? Det er bare s mye fokus p de som skulker og p de som ikke gidder at de som er s innmari flinke og prver sitt beste bare blir glemt. Hva med de som er flinke, som prver, som jobber og gjr s godt de kan (akkurat som oss voksne) - skal de ogs f stemplet at de ikke eier arbeidsmoral selvom de jobber hardt?

Blir ikke det litt som si at alle jenter er bedre enn gutter p skolen? Alle mannfolk er sutrete og overdriver nr de blir syke? Alle damer er sure nr de har menstruasjon?

Nei - skjerpings! Slutt dra alle over en kam og prv sett dere skikkelig inn i hvordan noe faktisk er fr dere uttaler dere om en sak. For jeg tviler p at dere har satt dere ned og sett p pensumet til en p vgs i dag. Da mener jeg at dere har sett gjennom bkene, sett hvor vanskelig det er, sett hvor mye de m gjennom og hvor mye de faktisk m lre seg!

Fravrsgrensa hjelper sikkert for noen samtidig som den delegger for andre. Det er ikke snn at en regel gjr at alt blir bra for alle uansett. For eksempel ble det jo ramaskrik nr det ble innfrt dieselforbud i Oslo. Ja, for det passet jo ikke for alle?

Jeg hper at nr min datter vokser opp s er det ikke slik at det er innfrt regler i hytt og pine fordi vi ikke stoler p barna vre, eller at regjeringen ikke stoler p at foreldre eller lrere kan avgjre om egne barn faktisk er syke eller ikke.

Det var n bare min frustrasjon og synspunkt i denne saken. Jeg vet at utrolig mange mener noe annet og at jeg har et syn ikke alle deler. N har jeg nettopp dette synet fordi jeg har opplevd hvordan det er vre syk og prve s godt jeg kan. Ikke vet jeg hvordan det hadde gtt med meg om fravrsgrensa hadde vrt innfrt under min tid p vgs. Jeg hadde i hvertfall ikke blitt mer motivert da jeg allerede prvde s godt jeg kunne, med underskudd av energi og allerede slet med helsa, det er helt sikkert!

(OBS: det vil forekomme skriveleifer i teksten)

 

En usynlig sykdom

Jeg har ftt noen meldinger med sprsml om nr jeg skulle skrive om at jeg var syk. Jeg har jo sagt jeg skal det og jeg skal jo holde det jeg lover! 

Det startet da jeg var rundt 16. Jeg ble mer og mer sliten og orket mindre. Da valget om slutte p skolen ble tatt var jeg knust. Det var jo ikke snn det skulle g! Jeg var s sliten at jeg kunne sove i 3 dager uten vkne. Lys gjorde vondt og jeg gikk en periode med solbriller inne. Tok jeg en dusj mtte jeg sove etterp, s sliten var jeg. 

Det vondeste var og ikke bli trodd

Jeg husker dagen jeg sluttet veldig godt. Husker fortvilelsen jeg hadde, ikke bare over at jeg mtte slutte, men at ingen leger fant ut av hva det var. Samme dag kom ogs en god venn og kjefta p meg. Fortalte meg hvor utrolig dum jeg var som slutta og at jeg dela livet mitt. Ingen trodde jo p at jeg var syk.

 

 





Jeg var borte fra skolen en gang i ca litt over en uke. Jeg hadde vrt innlagt p sykehuset p grunn av hy feber og det ble tatt en del underskelser. Ingen lurte p hvor jeg hadde vrt da jeg kom tilbake, ingen spurte hvordan det gikk, ingen brydde seg. Ingen trodde p meg - det var det vrste. 

Jeg kunne holde ut vre sliten, ha feber eller andre ting, men ikke bli trodd - det var helt ubeskrivelig vondt.

Jeg mistet venner, isolerte meg og var mest for meg selv. Jeg var utrolig ensom og alene. 

Jeg har senere kommet over de som trodde jeg hadde vrt innlagt p psykiatrisk avdeling. Det var visst ryktet som gikk p skolen den tiden. Rykter som ofte gr nr ingen snakker med personen det faktisk gjelder eller tr og sprre personen direkte.

N er det ikke snn at jeg ikke hadde noen som trodde meg. Min kjreste som jeg mtte 2 r inn i sykdommen, besteforeldrene mine og noen i familien. Jeg var ikke helt alene, men at nr familie ikke tror deg det pvirker deg. 

Etter 2 r med feber (som jeg hadde konstant selvom det ikke var noe galt, iflge legene), underskelser, blodrer som sprakk, utslett, hodepine og migrene, kvalme, oppkast og kameraer opp eller ned i diverse kroppspninger - fant de ikke ut av det. 

Jeg hadde borreliose 

Jeg ante ikke hva det var og hadde ikke hrt om fltt. Det som har vrt og er fortsatt diskutert angende diagnosen borreliose er blodprvene som blir tatt for f det pvist. Norske leger tar en prve for en eller to borrelia bakterier og fr svar. Det finnes flere, men de tester det slik. Kommer det tilbake negativt er du ikke syk, er det positivt er du ikke syk bare smittet. Ikke noe en antibiotika kur ikke kan fikse...

...om du fikk den kort tid etter smitten fant sted.

Derfor var jeg i fastlegenes syn ikke syk, bare smittet av borrelia. Min lege trodde ikke p at borreliose var en sykdom. Hennes personlige mening. Jeg visste ikke en gang at jeg hadde ftt borreliose pvist fr jeg var 20 og fikk behandling i Oslo p norsk borreliose senter av dr. Rolf Luneng. Han har det vrt mye debatter om senere og han mistet blant annet lisensen, men jeg er glad jeg rakk vre der fr det skjedde!

 





Han hadde kontor i Nydalen og dit dro jeg p anbefaling fra min nye fastlege. Luneng pviste borrelia i blodet fra blodprve sendt til Tyskland (prislapp 6500 kr bare for blodprven - som jeg tok 2 ganger!). Da han gikk gjennom journalen min sa han; men du har jo ftt det pvist dette fra fastlege allerede? 

Jeg ble satt ut - jeg hadde ikke hrt om dette! 

Jeg brukte over 40 000 kr for behandling i Oslo. Jeg gikk p flere typer antibiotika i 9 mnd, hadde en mned pause fr jeg gikk p det i 4 mnd til. Kroppen ble delagt, men frisk. Frisk fra borreliose, men delagt av antibiotika. Jeg var igjen syk hele tida, men n fra alt som fantes av forkjlelse, omgangssyke og andre vanlige sykdommer. 

Jeg begynte ogs p skolen igjen da jeg var 20. P helsefag sammen med 16 ringene. Jeg grua meg snn til starte - men 16 ringene p helsefag var mye mer forstelsesfulle enn jeg hadde trodd. 

Jeg var utrolig mye borte fra skolen. Fikk nesten ikke karakter i flere fag, men siden jeg hadde utrolig gode og flinke lrere som la til rette for meg s gikk jeg ut med nesten bare 6'ere og 5'ere. 

Siste ret tok jeg hjemme som privatist med eksamen i absolutt alle fag! Det ret meldte jeg meg p trening hos Silje Mariela Westby. Der startet jeg treninger med en gruppe jenter januar ret etter. Det er det beste jeg noen gang har gjort! Det ble en super start p ret for meg! Det kommer det et eget innlegg om senere s skal ikke si s mye om det n 😊

Jeg sitter her og tenker p at det vre syk det er kjipt nok i seg selv. Det ikke orke eller klare noe du selv vil, det gjr noe med deg som person. Jeg ble vant til ha vondt, vant til ha mellom 38,7 - 39,8 i feber og de andre plagene som fulgte med. Jeg ble desverre ogs folkesky. De jeg egentlig skulle ha fullfrt videregende med gikk jeg unna om jeg mtte. Jeg kunne vre p butikken, se en av dem, og fant meg selv i snu og unng dem for slippe prate. 

Jeg skammet meg over vre syk

Sprsmlet om hva du gjr eller driver med n, det kommer alltid. Jeg hadde ikke et svar jeg var stolt av. 

Jeg har jo en tvillingsster og spesielt sammen med henne ville jeg heller ikke vre i en situasjon der jeg mtte svare p et snt sprsml. Hun kunne svare at hun studerte farmasi, at hun gjorde noe med livet sitt, det kunne ikke jeg. S jeg trakk meg alltid unna. Misforst meg rett; hun er og har vrt kjempeflink! Hun jobber i dag som farmasyt og har to superste barn og jeg er stolt over henne! Likevel var jeg sjalu da. Hvorfor kunne ikke jeg vrt ferdig og studert jeg ogs? Hvorfor- hvorfor- hvorfor. 

 




 

Jeg merket at jeg ble innesluttet og at jeg trakk meg unna sosiale settinger. Likte best bare vre med kjresten, noen i familien eller alene. Det skremte meg, det innrmmer meg. Jeg var redd for utvikle angst og det var en av grunnene til at jeg ogs meldte meg p gruppetrening i Oslo.

Jeg mistet ungdomstida mi. Jeg fikk ikke muligheten til vre russ eller bli ferdig med skole nr jeg skulle. Isteden l jeg i en seng og s i taket og veggen med solbriller p. 

Jeg unner ingen ha langvarig sykdom. Uansett om den er synlig eller usynlig. Usynlig sykdom slik som det jeg hadde eller fibromyalgi, psykiske lidelser eller andre ting er kanskje psykisk vondere fordi man risikerer og ikke bli trodd. Har du brekt noe, sitter i rullestol, mistet hret p grunn av behandling s er det ingen som ikke tror p at du er syk. Alle tror deg og sttter deg (forhpentligvis). Det var, ihvertfall for meg, det vrste med de ca 5 lange rene med sykdom; at veldig f trodde meg og stttet meg. Jeg flte meg veldig mange ganger helt alene. 

Jeg som pasient mtte kjempe for bli trodd. Kjempe for bli tatt p alvor og kjempe for f henvisninger videre til andre, mer kyndige leger. Jeg mtte ogs betale for egen behandling da det ikke gikk under det offentlige. Takk og lov for at besteforeldre mine betalte en stor del av det, ellers hadde det aldri gtt p s kort tid! 

Man m vre frisk for vre syk i dag

Det er noe som heter at man m vre ganske frisk for vre syk. Og det stemmer i mitt tilfelle. Det er fortsatt vanskelig bli trodd p eller f hjelp nr man har tilstander eller sykdommer som er sett ned p eller ikke trodd p at er s alvorlig. Hjertet mitt og tankene mine gr derfor ut til dem som ikke fr behandling, de som ikke blir trodd p og de som kjemper for bli friske - jeg tror p dere! ❤

 



flg meg p instagram her: https://www.instagram.com/fitness.tonje/

#sykdom # usynligsykdom #tropdegselv

 

 

9 r med kjrsten - n er det slutt

I dag har vi vrt kjrester i 9 r og det har vrt 9 fantastiske r! Hvert eneste r p rsdagen vi feirer sier han alltid:

Har vi vrt sammen s lenge? Nei - Da m vi vel gjre det slutt da..

Hvert - eneste - r 😅 

Det har vel nesten blitt en slags tradisjon 😊 

Vi pleier feire med Taco, en god film og hverandres selskap. Det var nemlig slik vi hadde vr aller frste date og siden har vi feiret rsdagen vr snn ogs ❤ 

Vi mttes da jeg ble med ei venninne p bandvelse i Mjndalen. Det aller frste jeg s av han var bakhodet hans i bilen fra Hnefoss og fram til bandvelsen. Han hadde rufsete hr med lyse striper - kan fortsatt se for meg bakhodet i bilen 😊

Han spilte gitar og jeg sang. Under en av sangene mttes blikkene vre, og det blikket, det ble holdt til hele sangen var ferdig. 

S ble vi kjrester og n har det alts gtt 9! r!

❤Vi har ei datter som blir 1 1/2 r i dag - noe av det beste som har skjedd i lpet av de rene ❤

Han er helt fantastisk og er fortsatt det. Vi har jo vre diskusjoner s klart, men vi har aldri krangla eller vrt sinte (ikke enn i hvertfall 😉). Jeg fler meg glad hver eneste dag, ikke hele tiden hele dagen kanskje, men jeg har en flelse av lykke hver eneste dag. Og jeg er heldig. Heldig som har en som bryr seg om meg s mye som han gjr. Heldig som har han som sttter meg i absolutt alt jeg velger gjre eller ikke velger gjre. Heldig som har en jeg kan snakke med om alt (ja - alt!). Som er min beste venn og samtidig kjreste. 

Jeg er heldig ❤❤ 

Ps: ja det blir litt kliss - jeg sier ikke unnskyld for det 😊😉

 

 

Jeg er ikke for stygg til vre ambassadr!

Alts - dere!

Etter s utrolig mange personlige meldinger, tilbakemeldinger og sttteerklringer etter mitt forige innlegg (om kommentaren jeg hadde ftt fra en om at jeg var for stygg til vre ambassadr) kan jeg bare komme til en konklusjon: jeg ikke er for stygg - ikke for stygg til vre ambassadr, men heller ikke for stygg til gjre eller vre noe! Folk jeg ikke kjenner har sendt meg meldinger og tatt kontakt og det er kjempe hyggelig! Brazfit sendte en s utrolig hyggelig melding til meg, bde her p bloggen og p instagram. Men Brazfit gjorde ikke bare det! De opprettet et "stop bullying og st sammen" innlegg p instagram siden sin, for spre budskapet om at dette ikke er greit. Det var s rrende og fint og lese alle kommentarene deres! Jeg er veldig stolt over vre ambassadr for Brazfit som har de meningene og holdningene som de str for og har. De kan dere lese om under her:

Melding p instagram fra brazfit: https://www.instagram.com/p/BL-5NSoDdv2/?taken-by=mortensentonje

Innlegg p instgram fra Brazfit: https://www.instagram.com/p/BL_8TxIhMiu/?taken-by=brazfit

Forrige innlegg finner dere her: http://fitnesstonje.blogg.no/1477344010_jeg_er_fersk__men_lit.html

Det er ingenting som er bedre enn at man gr sammen og str i mot mobbing/hets! Og jeg, som fikk denne kommentaren, fler meg i hvertfall heldig som har s mange fine mennesker som bryr seg om meg.

https://pbs.twimg.com/media/Bu4L9D7IIAALl57.jpg

Det mange ikke vet er at jeg som 1 klassing (da snakker vi aller frste, frste klasse) ble mobbet bde fysisk og psykisk. Det var, som jeg husker det, mobbing fra eldre gutter fordi jeg var tvilling og var fra nordnorge. Siden jeg var fdt sist, fikk jeg beskjed om at jeg ikke skulle vrt til og det fikk jeg hre mye. Helt tpelig s klart og jeg vet jo bedre n, men det var n det som skjedde i en periode p et r, fr vi flyttet vekk fra byen. Ikke en gang foreldrene mine visste at det var s alvorlig mobbing fr ganske s sent i slutten av det frste ret: En av guttene som mobbet tok kvelertak p meg, men en voksen kom heldigvis. Det var da mobbingen ikke kunne overses fra lrerne lengre, og ikke s lenge etter dette husker jeg at vi flyttet. Det er veldig mange flelser som oppstr, ikke bare under selve perioden der mobbingen skjer, men ogs senere:

- Den flelsen av bli stengt inne p do for ikke rekke til timen begynner - for s f kjeft nr man kom for sent.

- Den flelsen av f klr delagt fordi andre dela dem

- Den flelsen av vre redd for dra p skolen fordi du vet du kommer til bli sltt eller snakka stygt til

- Den flelsen av fle seg mindre verdt p grunn av andre sine handlinger og ord

- Den flelsen av ikke bety noe

- Den flelsen av at andres meninger betyr mer enn dine egne

- Den flelsen av at andre hater deg s inderlige at de vil deg vondt

- Den flelsen av at ingen voksne brydde seg

Alle disse flelsene og mer som jeg har hatt i forhold til dette, ikke bare da, men ogs senere i livet, har jeg tenkt veldig mye p i ettertid av det forrige innlegget. Det at jeg fikk s mye sttte, s mye fine ord, meninger og tilbakemeldinger det har gjort at jeg fler at det ikke er meg det str p, men personen som skrev det til meg. Ikke bare flte jeg meg stttet i forhold til akkurat denne hendelsen, men jeg flte meg ogs stttet i forhold til hendelsene som skjedde i 1 klasse for 20 r sida!

http://detsmartebarnet.com/wp-content/uploads/2012/02/love-276x300.jpg

S tusen takk til dere alle sammen - det har betydd s ufattelig mye for meg, mer enn dere kanskje tror!

 

 

 


 

Hatmelding - Er jeg for stygg til vre ambassadr?

Vknet opp i dag til litt blanda meldinger p nettet, som forvrig ogs var rake motsetninger av hverandre. En kommentar var fra ei som kommenterte p et instagram bilde at hun synes jeg var utrolig pen (S hyggelig og koselig lese p morgenen!), mens den andre var en melding p bloggen med en ikke s hyggelig kommentar (den er ikke godkjent til vises som kommentar og vil derfor ikke kunne sees p bloggen)

Den var noe som det her:

Ser jo at du blogger og har instagram liksom, men du m skjnne at du er heldig som har ftt lov til bli ambassadr snn som du ser ut. Jeg mener - ikke er du no pen, mere stygg enn pen, og du er jo ikke akkurat no modell heller liksom.

Hvorfor noen velger sende en melding bare for si noe lite hyggelig og slemt, det kommer jeg aldri til skjnne. g fra lese den steste kommentaren til lese dette; ikke visste jeg om jeg skulle le eller grte. Ikke kjente jeg personen og ikke aner jeg hvem det er, men likevel var det visst veldig viktig at jeg skulle f beskjed om dette. Jeg leser ikke bare at jeg er stygg, at jeg ikke er pen og modell, men jeg leser at jeg ikke fortjener vre ambassadr og at det bare har kommet til meg som om jeg skulle ha funnet en 100 lapp p gata. Og det synes jeg er ufortjent.

Bilderesultat for quotes ugly

 

Jeg har jobbet s hardt! Jeg har ikke gjort noe annet enn tjene egne penger og klare meg selv siden jeg var ganske ung. som 16-17 ring ble jeg syk og var syk i flere r fr jeg fikk behandling og ble frisk. Jeg kjempet for f behandling da sykdommen var veldig omdiskutert og lite trodd p - jeg hadde borreliose. Som 20 ring startet jeg p videregende igjen med 16 ringer (litt av en utfordring, men jeg klarte det)! Jeg mtte ta siste ret p videregende som privatist (som betyr at man m ha eksamen i samtlige fag) og jeg klarte det ogs med full jobb ved siden av.

Jeg startet p sykepleie studiet og senere fant jeg og samboeren ut at vi ville f barn da moren hans hadde uhelbredelig kreft og vi gjerne ville at hun skulle rekke oppleve barnebarn. Jeg gikk p sykepleie i 1 1/2 r fr jeg tok mamma permisjon og da jeg skulle starte igjen viste det seg og vre veldig vanskelig (med tanke p samarbeid med skolen). Til slutt tok jeg et valg der jeg sluttet p studiet og begynte jobbe istede. Jeg jobbet i noen mneder og fant ut at jeg ville studere bachelor i ernring.

S det er det jeg gjr n - jeg studer p nett og fikk fritak fra 1 ret, s jeg gr 2 ret n. Jeg studerer fulltid, med datter i barnehagen og jobb ved siden av. Jeg skal ogs begynne studere et pt studie om bare noen f dager. Jeg har jobbet hardt for det jeg har oppndd hittil og jeg jobber enda hardt for klare det jeg vil. Det har ikke alltid vrt lett og det har blitt endringer underveis, men snn er livet. Jeg gir i hvertfall ikke opp. Jeg har ogs blitt utrolig opptatt av trening og kosthold og viser dette fram p instagram og er s heldig (ja, jeg er heldig ogs) at Brazfit og Dissident vil ha meg som ambassadr. N er de jo ikke snn at folk bare blir ambassadrer i hytt og gevr heller, men at noen blir det fordi de inspirerer! Eller at de som har valgt deg til bli det, tror p at du kommer til inspirere mange og at du passer til vise fram varemerke deres og representere det de str for!

S om noen tror at jeg bare fr kastet ting etter meg eller at det bare er flaks - ja tro om igjen.

Ja, jeg har dager jeg ikke syns jeg er pen, som helt sikkert mange jenter har, men jeg har aldri tenkt at jeg er stygg. Modell har jeg aldri vrt og kommer aldri til bli (i den forstand jeg tenker modeller ser ut da), og det er greit. Jeg vet at jeg ikke er modell. Derimot vet jeg ogs at jeg ikke er stygg - jeg er ikke verdens peneste jente heller, men ikke stygg. Jenta som sendte meldingen derimot er veldig stygg. Da snakker ikke jeg om utseende, men om personligheten. Min mening er at du er stygg som person om du m sende slike meldinger for f deg selv til fle deg bedre. Kanskje hadde hun selv lyst til vre ambassadr for noe og var litt sjalu p meg? Jeg aner ikke. Og jeg synes egentlig synd p henne som har s drlig selvtillit, at hun vil svekke min.

Som nevnt har jeg hatt mye motgang, og jeg har hatt veldig lav selvtillit, s hun kunne kanskje ha klart oppn det hun ville. MEN:Bilderesultat for quotes beauty

 

Jeg er s utrolig heldig ha en samboer som gir meg komplimenter hver eneste dag. Det gr ikke en dag uten at jeg hrer at han synes jeg er pen, fin, sexy eller lignende. Jeg er ihvertfall pen i hans yne og det er det som betyr noe for meg. Hva han synes og hva jeg synes - det er det som betyr noe. For frste gang i mitt liv har jeg valgt hre p den positive kommentaren istede for den negative. Jeg tenker p alt jeg har vrt gjennom og mtt tle og hvordan jeg har taklet det. Og jeg velger hre p den hyggelige jenta som sa jeg var utrolig pen istede for kommentaren om at jeg var stygg.

For vet du hva?

INGEN er stygge og INGEN fortjener f slike kommentarer noen gang!

Flg meg gjerne p instagram: https://www.instagram.com/fitness.tonje/

 

fitnesstonje

fitnesstonje

Hei! Min redning var sunt kosthold, nok mat, riktig mat, og trening! Jeg studerer bachelor i ernring, har ei datter og en samboer som jeg er ubeskrivelig glad i. Elsker styrketrening, lping og OCR trening!

Bla i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no