Jeg er ikke for stygg til å være ambassadør!

Altså - dere!

Etter så utrolig mange personlige meldinger, tilbakemeldinger og støtteerklæringer etter mitt forige innlegg (om kommentaren jeg hadde fått fra en om at jeg var for stygg til å være ambassadør) kan jeg bare komme til en konklusjon: jeg ikke er for stygg - ikke for stygg til å være ambassadør, men heller ikke for stygg til å gjøre eller være noe! Folk jeg ikke kjenner har sendt meg meldinger og tatt kontakt og det er kjempe hyggelig! Brazfit sendte en så utrolig hyggelig melding til meg, både her på bloggen og på instagram. Men Brazfit gjorde ikke bare det! De opprettet et "stop bullying og stå sammen" innlegg på instagram siden sin, for å spre budskapet om at dette ikke er greit. Det var så rørende og fint og lese alle kommentarene deres! Jeg er veldig stolt over å være ambassadør for Brazfit som har de meningene og holdningene som de står for og har. De kan dere lese om under her:

Melding på instagram fra brazfit: https://www.instagram.com/p/BL-5NSoDdv2/?taken-by=mortensentonje

Innlegg på instgram fra Brazfit: https://www.instagram.com/p/BL_8TxIhMiu/?taken-by=brazfit

Forrige innlegg finner dere her: http://fitnesstonje.blogg.no/1477344010_jeg_er_fersk__men_lit.html

Det er ingenting som er bedre enn at man går sammen og står i mot mobbing/hets! Og jeg, som fikk denne kommentaren, føler meg i hvertfall heldig som har så mange fine mennesker som bryr seg om meg.

https://pbs.twimg.com/media/Bu4L9D7IIAALl57.jpg

Det mange ikke vet er at jeg som 1 klassing (da snakker vi aller første, første klasse) ble mobbet både fysisk og psykisk. Det var, som jeg husker det, mobbing fra eldre gutter fordi jeg var tvilling og var fra nordnorge. Siden jeg var født sist, fikk jeg beskjed om at jeg ikke skulle vært til og det fikk jeg høre mye. Helt tåpelig så klart og jeg vet jo bedre nå, men det var nå det som skjedde i en periode på et år, før vi flyttet vekk fra byen. Ikke en gang foreldrene mine visste at det var så alvorlig mobbing før ganske så sent i slutten av det første året: En av guttene som mobbet tok kvelertak på meg, men en voksen kom heldigvis. Det var da mobbingen ikke kunne overses fra lærerne lengre, og ikke så lenge etter dette husker jeg at vi flyttet. Det er veldig mange følelser som oppstår, ikke bare under selve perioden der mobbingen skjer, men også senere:

- Den følelsen av å bli stengt inne på do for ikke å rekke til timen begynner - for så å få kjeft når man kom for sent.

- Den følelsen av å få klær ødelagt fordi andre ødela dem

- Den følelsen av å være redd for å dra på skolen fordi du vet du kommer til å bli slått eller snakka stygt til

- Den følelsen av å føle seg mindre verdt på grunn av andre sine handlinger og ord

- Den følelsen av å ikke bety noe

- Den følelsen av at andres meninger betyr mer enn dine egne

- Den følelsen av at andre hater deg så inderlige at de vil deg vondt

- Den følelsen av at ingen voksne brydde seg

Alle disse følelsene og mer som jeg har hatt i forhold til dette, ikke bare da, men også senere i livet, har jeg tenkt veldig mye på i ettertid av det forrige innlegget. Det at jeg fikk så mye støtte, så mye fine ord, meninger og tilbakemeldinger det har gjort at jeg føler at det ikke er meg det står på, men personen som skrev det til meg. Ikke bare følte jeg meg støttet i forhold til akkurat denne hendelsen, men jeg følte meg også støttet i forhold til hendelsene som skjedde i 1 klasse for 20 år sida!

http://detsmartebarnet.com/wp-content/uploads/2012/02/love-276x300.jpg

Så tusen takk til dere alle sammen - det har betydd så ufattelig mye for meg, mer enn dere kanskje tror!

 

 

 


 

Susanne

31.10.2016 kl. 16:38
Hev deg over det! Du er så bra akkurat som du er!
fitnesstonje

fitnesstonje

Hei! Min redning var sunt kosthold, nok mat, riktig mat, og trening! Jeg studerer bachelor i ernæring, har ei datter og en samboer som jeg er ubeskrivelig glad i. Elsker styrketrening, løping og OCR trening!

Bla i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits