D.I.E.T - Do i eat this?

Jeg vil si noe om ordet diett. Ja, for selve ordet bringer jo en del forskjellige assosiasjoner hos folk. Sulting, slanking, kjedelig, vanskelig og mye mer. Diett er jo så mye mer enn dette. Diett er rett og slett bare en type måte å spise på! Så lever du for eksempel bare på bananer og servelat, ja så er det din type diett - Ja, det er så enkelt altså!

Men så har det seg sånn nå da at om man nevner at man går på diett så får noen helt dilla. Diett? Hvorfor det? Er det nødvendig da?

Det finnes så utrolig mange forskjellige type dietter at du aner ikke! Men jeg foreslår at de fleste heller kan fokusere på hva de selv spiser, enn å henge seg opp i andres matvaner og dietter.

Derfor har jeg et lite tips på hvordan hver enkelt av dere kan endre matvanene deres. Og nei, ingen spesielle mattips ute og går her.

Still deg selv dette spørsmålet:

Do. I. Eat. This

Spør deg selv dette før du skal spise det du har valgt deg ut.

- Er jeg sulten?

- Vil jeg nå målet mitt fortere?

- Er det bra for kroppen min?

- Vil jeg få dårlig samvittighet etter jeg har spist det?

Mat og matvaner henger nemlig ikke bare sammen med det fysiologiske i kroppen vår, men også det psykiske.

Vi spiser ikke bare mat feks når vi er deppa, glad, eller med andre eller når vi ser tv. Men vi spiser også mat ved ulike assosiasjoner. Har du alltid drukket saft til grøt vil du feks få lyst på grøt når du drikker saft og få lyst på saft når du spiser grøt. Og nettopp ved å tenke over hvorfor du spiser nå, altså grunnen til at du vil ha mat, kan du da finne ut av om du faktisk var sulten eller om du fikk lyst på det av andre grunner.

Så et sted å starte kan faktisk være så enkelt som å spørre deg selv:

DIET - Do I Eat This?

Det var det lille jeg skulle komme med nå før jeg drar avgårde på nattevakt.

 

Riktig god påske til alle :D

 

 

 

Til alle dere som tenker at dere må klare eller gjøre mer: på tide å endre fokus?

Til dere som sitter der hjemme og tenker at dere ikke renner ned treningsstudioet og løfter vekter eller som ikke er og løper kilometerturer stadig vekk:

Alle må jo starte et sted ut i fra sitt eget utgangspunkt

Ingen starter med å løfte 100 kg eller å ta 5 chins! Jeg for eksempel startet med 0 og jobbet meg oppover. .

Alle har også ulike livssituasjoner, sykdommer og laster og livet som skjer så prøv å fokusere på det som er positivt og det som dere faktisk klarer å få til i løpet av en dag. Om det er å vaske, støvsuge, trene eller gå en kort tur. Whatever. Er det slitsomt for DEG å gjøre den ene tingen, ja så ta det som en seier den dagen at du utførte den ene tingen da!

Jeg ville bare si det. Jeg har vært syk i 5 år og mye av denne tiden lå meg mye i senga. Da var det en bragd bare å få til og dusje en dag altså. Og den dagen jeg plutselig orket å være med å ake på årlig hyttetur mer enn en tur før jeg måtte gå inn igjen var også en stor glede. Jeg mener bare at man må prøve, selv om det er vanskelig, og ta glede over de tingene man faktisk får til, om man ikke har ressurser eller overskudd til å dra på studio eller løpe hver dag.

Alt er bra nok! Gjør de tingene du klarer, uansett om det virker som at det er lite fordi at andre driver med mer. For meg er det så motiverende når man bare prøver! Uansett hva det er, hvor hardt eller slitsomt det er, eller hvor lenge det er.

Det jeg mener er at:

Om man prøver å fokusere på de tingene man får til så kanskje det blir lettere å sette pris på dem også?

 

Det var alt jeg ville si - god kveld videre :)

 

 

Vinn treningsklær for 2000!!!

Hei alle!

//Innlegg er i samarbeid med BRAZFIT

Nå har BRAZFIT konkurranse der du kan være med i trekningen der hovedpremien er valgfrie varer til en verdi av 2000 kroner!!!

Trener du like ofte som jeg gjør er det greit å ha ekstra treningsklær i samlingen sin - og uansett er det vel greit å få seg treningsklær som er så kule, freshe og fine på?! Klærne er ikke gjennomsiktige, de sitter godt på, mister ikke elastiteten sin eller falmer i farge etter vask - det er rett og slett bare dritbra treningsklær! BRAZFIT har også limited edition som vil si at de produserer bare et visst antall av en type klær - og når det er solgt kommer det aldri tilbake igjen! Så det er bare å skyndte seg før de blir borte!!

Her er noe av utvalget de har:

 

Dynamic wow purple legging

 


Bananas tights!

 

For å være med på konkurransen om å vinne valgfrie varer til en verdi av 2000 kroner (!) må dere gjøre følgende:

  • Følg BRAZFIT på og instagram
  • Tag og inviter 2 venner til å følge  BRAZFIT på facebook og instagram
  • For hver ekstra person du tagger og som legger seg til som følger på facebook og instagram, får du en ekstra sjangse til å vinne!!

Alle som deltar er med i trekningen, og vinneren trekkes den 1/3-2017


Shape up yellow leggings
 

video:video-1483651457

Lightning tights!

 

For å kikke mer på BRAZFIT sine produkter er det bare å klikke her.
 

Du kan også se på min instagram profil for inspirasjon og for flere bilder og videoer med klær fra BRAZFIT! Ha en kjempefin dag!

Masse lykke til å konkurransen!! Og husk at vinneren trekkes den 1/3-2017


 

 

 

Poseringstrening og diettstart i helga! - HJELP!

Ja, da er det i gang dere!

Jeg fikk både matplan og treningsprogram på fredag og så klart har jeg blitt helt sylta (for de av dere som ikke vet hva dette er betyr det bare at man er så tett i nesa at man prater med d`er og har rar stemme)! Dagen før poseringstrening og starten på det hele...er det ikke typisk?!!

Hodet sprenger, matlysta er på bånn og jeg skal på poseringstrening i Oslo og bare stå i shorts, sportsbh og høye hæler? Jaaaa som jeg gledet meg kan dere skjønne. Jeg dro innover med Pia som er på samme team som meg, men hun stiller nå i april/mars. Jeg gledet meg ikke nevneverdig over og stå ved siden av de som snart skal konkurrere, men det er jo sånn det er. Jeg vet jo at man ikke må sammenligne seg selv med de andre. De har jo tross alt trent i noen måneder og vært dedikerte i kostholdet i noen måneder før de kom de også. Men likevel. Jeg sammenligner. Å, herregud! Jeg følte meg som en stranda hval med pupper og høye hæler (Ja, det hadde vært litt av et syn)! Jeg vet jo at jeg ikke er SÅ stor, men jeg må jo ned for å komme i sceneform. Også skal jeg passe meg for å tenke over hvordan de andre ser ut og prøve og fokusere mest på meg selv neste gang.

Og det var helt grusomt med poseringstrening dere! Ikke bare fordi man stod der med lite klær foran andre ukjente mennesker, men også fordi det var utrooolig slitsomt! Jeg visste ikke at det var så slitsomt og stå stille i en posisjon. Stå på hælen din sånn, strekk ut den foten, opp med rompa, inn med magen, ut med puppa og fram med overkroppen osv osv..Det er jo så mye å tenke på! Jeg våknet opp i dag med en skikkelig støl og sliten rygg - og det bare av å trene på å stå riktig i halvannen time. Ja, og dette må så klart øves mye, mye, myyye mer på!

Jeg er veldig fornøyd med matplanen min. Det er nok mat og jeg må bli vant til å spise så mange måltider i løpet av en dag igjen. Jeg har ikke vært flink og det kjente jeg etter dagen i dag. 5 hele måltider skal jeg spise. 5!!!

På slutten av dagen hadde jeg ikke spist et mellommåltid og proteinene på kvelden fikk jeg heller ikke i meg. Jeg manglet altså å få i meg 249 kcal i dag. Og de får bare være. I dag har jeg ikke gjort anna enn å spise! Ihvertfall føles det ikke som jeg har gjort annet. Det er jo en diett og det er på mindre kalorier sånn at jeg skal gå ned, men likevel er det så mye mat at jeg nesten ikke får det i meg. Om en noen uker regner jeg med det er annerledes. Da har nok kroppen min vendt seg til den nye maten og alle måltidene så det går greit. I kveld har jeg målt opp havregryn, ris og kylling i porsjoner slik at jeg ikke bruker mye tid på det i løpet av uka. Alt er ordnet klart så det bare er å lage det. I tillegg har de frosne poser med bær som også har porsjonspakker i seg, som viste seg og akkurat være mengden jeg skulle ha til frokost. Kjempekjekt! Alt som kan gjøres lettere er så digg!

Statistikk innleveringen min fikk jeg også gjort ferdig igjen i dag. Fikk ikke godkjent forrige oppgave og idag fant jeg ut grunnen. Ikke uten supertvillingen min da! Hun kom og hjalp meg, igjen, og da fant vi ut hva som var galt. Så utrolig glad for at jeg aldri skal ha statistikk igjen etter dette faget her - for min konklusjon på min helt egne hypotese er at:

Statistikk - Suger - Skikkelig - Balle ... Sånn helt seriøst!

I morgen er en ny dag og jeg er hjemme med vesla da hu har vært syk og må være hjemme fra barnehagen da også. På kvelden skal jeg til Raw og rydde og trene den første økta på det nye programmet mitt! DET gleder jeg meg til! Det er så gøy å begynne og starte på noe nytt og samtidig ukjent. Det blir spennende og det blir rart, men jeg tror jeg kommer til å lære mye om meg selv og bli kjent med mange flotte mennesker. Det har jeg i grunn allerede gjort!

Håper alle sammen har hatt en fin helg og at uka kommer til å bli super eller i det minste at det blir en bra uke!

 

 

 

Så var det denne fraværsgrensa som jeg egentlig ikke skulle bry meg om da...!

Altså, jeg blir bare så frustrert! Det har vært mye diskusjoner allerede om fraværsgrensa som ble innført (en stund sida nå). Jeg kommer over mange innlegg der voksne mennesker sier at det er så bra at den ble innført fordi de unge i dag trenger mer grenser for i dag mangler de arbeidsmoral og er slappe og giddalause. Jeg går ikke på videregående nå, men da jeg gjorde det var det den samme regla. Det har nok vært sånn i alle år at de voksne, eldre og gamle sa: " de unge i dag altså er ikke noe tess. Vi hadde det mye hardere og vanskligere da vi var unge!". SERIØST!!??

Det skiller 10 år mellom meg og min lillesøster. Da jeg gikk på vgs var det mye å gjøre og jeg hadde jobb ved siden av skolen. Jeg jobbet hver helg og noen ganger etter skolen i tillegg til å gå fulltid på skole. Kan mange voksne si det? At de jobber 100 % og samtidig studerer eller har enda en jobb ved siden av i tillegg til at de feks har innleveringer/prøver og diverse annet? En god del jobber har så mye å gjøre det vet jeg, men de fleste A4 jobber har ikke dette. Når man er ferdig på jobb så er man ferdig på jobb. Så kan man dra hjem og gjøre dagligdagse oppgaver og være med barna sine om man har barn, lufte hunden om man har hund eller bare ordne med seg selv.

Til alle voksne som sier "detta er bra, forberedes til arbeidslivet osv"..jaha? Hvorfor kan ikke ungdommer operere med 3 dagers egenmelding da som alle andre? Eller 7 dager som det er for kommunalt ansatte nå? Utviklingen de siste 60 åra på teknologi og medisinsk forståelse osv er jo helt enorm! Og alt sammen er fletta inn i studiene nå på vgs. Jeg antar at ingen over 50 har hatt alt det her på skolen (mine besteforeldre har ikke hatt det), 40 og oppover har hatt litt mer (mine foreldre har ikke hatt alt det), 30 åra litt til, 20 åra har det meste (jeg har hatt mye, men absolutt ikke alt), mens tenåringene nå har absolutt alt!

Da min lillesøster startet på vgs, ja til og med bare ungdomsskolen var det stor forskjell fra da jeg gikk der. Og det bare på 10 år - 10! De har mye mer pensum og mer vanskelig pensum. Hun hadde ting i naturfag jeg hadde på høgskolestudiet! Og hva hadde dere som da er eldre enn meg på skolen da mon tro? De av dere som uttaler dere om at det er så lett i dag og at de ikke har arbeidsmoral: Gå å ta dere en bolle! Har dere i det hele tatt satt dere inn i pensum som eksisterer i dag? Har dere satt dere inn i hvor mye jobb som kreves for å få 5 ere og 6 ere i fag? De er på skolen fra 08:15 - 15.15 ( 7 timer). Nå tar jeg utgangspunkt i min lillesøster og hun bruker mye tid på lekser, øve til prøver, innleveringer og fremføringer og sitter ca 3 timer hver dag eller mer. Hun har jobb ved siden av skolen (som hun brukte lang tid på å få fordi det er nesten et krav overalt at de skal være 18 år og helst ha arbeidserfaring - lett ikke sant?). Så hver dag er det skole til 15:15. Så må de hjem for å spise litt før de begynner med skolearbeid. Klokka er nå kanskje 16:15 eller mer avhengig av avstand hjem fra skolen. Så sitter de da i 3 timer fram til klokka er 19:15 på kvelden. Mer mat skal spises og da er det faktisk så sent at det er litt tid igjen til avslapping før det hele skal gjentas dagen etter.

Vi voksne snakker mye om hvor viktig det er å ta seg tid til å dyrke interesser og aktivteter, ha alenetid og tid til å roe ned og slappe av. Vi er ferdige på jobb ca 15 eller 16 eller noen starter på jobb da avhengig av type jobb. Etter dette kan vi ikke da gjøre det vi velger selv? De som har barn, ja dere har valgt å få barn så da er dette naturlig nok det som blir aktiviteten etter jobb. Men de som har barn har også tid til å trene og gjøre slike ting om de vil og prioriterer dette inn i hverdagen sin. Så da er mitt spørsmål: Skal ikke barn og unge ha den samme muligheten som oss? Skal de bare være på skolen for så å dra rett hjem og gjøre lekser og øve på prøver for å gjøre det bra fordi det er det vi voksne mener er best? Hadde vi synes det for oss selv? Rett hjem fra jobb for å begynne på litt mer jobb og ingen mulighet til å være sosiale med andre voksne eller få et avbrekk fra hverdagen med å trene eller få andre inntrykk? Tror ikke det altså. Vi mennesker trenger jo å få gjort andre ting for å utvikle oss. Vi trenger variasjon i hverdagen og ikke minst vi trenger å gjøre ting som også gjør oss glade.

Ingen er like! Er det ingen som forstår at det å være syk med feks forkjølelse oppleves forskjellig fra person til person? Jeg klarer jo å dra på jobb selvom jeg er forkjøla og har litt feber så da må alle andre klare det samme? Er det virkelig slik tankegang vi har i 2017? Og har vi så lite tro på ungdommer i dag at vi skal tro så smålig om dem at de fleste bare juger på seg sykdom? Alle jeg vet om eller kjenner har lyst til å gjøre det bra og vil noe. Det er nok mange som skulker eller som ikke gidder. Men come on! De er 15, 16, 17 og 18 år!! Ikke alle er klare eller modne nok eller rett og slett bare skapt slik at de klarer skole. Noen må utfolde seg på andre måter eller starte i en jobb og ta utdanning senere. Hvorfor skal alt være så A4 svart eller hvitt?

Fraværsgrensa som ble innført er det mange som roper halleluja for! Jeg ser både folk jeg kjenner eller har i familie som synes den er så fantastisk. Da tenker jeg som så: Ja, hadde den vært innført da jeg opprinnelig startet på vgs hadde i hvertfall ikke jeg hatt vitnemål i dag. Tidligere har jeg skrevet et innlegg om da jeg var syk (http://fitnesstonje.blogg.no/1478377261_jeg_levde_med_en_usyn.html) og jeg måtte slutte på skolen. Jeg startet igjen senere, men jeg var fortsatt mye syk. Jeg fikk 5ere og 6ere i de fleste fag, jeg leverte inn alt av innleveringer, prøver, hadde fremføringer og eksamener som jeg skulle, men jeg var ikke alltid til stede på skolen. Jeg hadde, heldigvis for meg, lærere som heller så an meg som person istede for antall dager eller timer jeg var borte. Jeg hadde heller ingen diagnose som gjorde at jeg kunne få sykemelding og gyldig fravær. Det hadde ikke hjulpet meg i dag at sykemelding var gyldig fravær om jeg ikke hadde fått noen sykemelding.

Det jeg vil poengtere er at jeg synes det er så mye A4 meninger og det er liksom alt eller ingenting. Hvorfor må det være sånn at det bare er ungdommen som ikke gidder eller er late? Det er da utrolig mange voksne som er mye syke også! Det er da heller ikke sånn at ungdommer er mer immune mot spysjuka, forkjølelse eller innfluensa ens oss andre bare fordi de er under 20? Det er bare så mye fokus på de som skulker og på de som ikke gidder at de som er så innmari flinke og prøver sitt beste bare blir glemt. Hva med de som er flinke, som prøver, som jobber og gjør så godt de kan (akkurat som oss voksne) - skal de også få stemplet at de ikke eier arbeidsmoral selvom de jobber hardt?

Blir ikke det litt som å si at alle jenter er bedre enn gutter på skolen? Alle mannfolk er sutrete og overdriver når de blir syke? Alle damer er sure når de har menstruasjon?

Nei - skjerpings! Slutt å dra alle over en kam og prøv å sett dere skikkelig inn i hvordan noe faktisk er før dere uttaler dere om en sak. For jeg tviler på at dere har satt dere ned og sett på pensumet til en på vgs i dag. Da mener jeg at dere har sett gjennom bøkene, sett hvor vanskelig det er, sett hvor mye de må gjennom og hvor mye de faktisk må lære seg!

Fraværsgrensa hjelper sikkert for noen samtidig som den ødelegger for andre. Det er ikke sånn at en regel gjør at alt blir bra for alle uansett. For eksempel ble det jo ramaskrik når det ble innført dieselforbud i Oslo. Ja, for det passet jo ikke for alle?

Jeg håper at når min datter vokser opp så er det ikke slik at det er innført regler i hytt og pine fordi vi ikke stoler på barna våre, eller at regjeringen ikke stoler på at foreldre eller lærere kan avgjøre om egne barn faktisk er syke eller ikke.

Det var nå bare min frustrasjon og synspunkt i denne saken. Jeg vet at utrolig mange mener noe annet og at jeg har et syn ikke alle deler. Nå har jeg nettopp dette synet fordi jeg har opplevd hvordan det er å være syk og prøve så godt jeg kan. Ikke vet jeg hvordan det hadde gått med meg om fraværsgrensa hadde vært innført under min tid på vgs. Jeg hadde i hvertfall ikke blitt mer motivert da jeg allerede prøvde så godt jeg kunne, med underskudd av energi og allerede slet med helsa, det er helt sikkert!

(OBS: det vil forekomme skriveleifer i teksten)

 

Dette er til alle som ikke liker melk og det er til de av dere som ikke spiser laks eller fisk! Chiafrø er tingen :)

Som veldig mange andre drikker jeg ikke melk. Jeg kan ikke forstå de reklamene fra Tine der "folk flest" vil ha et glass med kald melk til pølse, pannekaker eller grøt. Forstå det den som kan - og det gjør vel en som liker og drikker melk regner jeg med, hehe!

Men for oss andre da som ikke drikker det eller som bare bruker det i frokostblanding eller i mat - her er et lite tips:

Chiafrø!

Chiafrø har lite kalorier og mye fiber, og de fyller magen og gir god metthetsfølelse. Dette er fordi chiafrø sveller i væske og derfor fyller opp magen.

Som de fleste vet er laks en god kilde til omega-3 som er viktige byggesteiner for hjernen og kroppen din, men visste du at 2 spiseskjeer med chiafrø har mer omega-3 enn en hel laksefilet? Detter jo forresten også veldig godt nytt til de som ikke liker laks eller fisk. Det finnes altså fullgode alternativer til å få i seg omega-3 unntatt kapsler eller møllers tran ;)

Her har jeg puttet det i frokost - havregrøten min sammen med litt frossen frukt :)

 

Følg min instagram her: https://www.instagram.com/fitness.tonje/

Ha en super dag!

 

 

Lenge siden, men mye nytt! Twerkekurs, ny jobb og...bikinifitness?

//innlegget er i samarbeid med http://www.brazfit.no/

Hei alle sammen!

Nei, jeg er ikke borte, jeg har bare hatt en måneds fri fra blogg. Jeg har vært aktiv på instagram da som du finner her: https://www.instagram.com/fitness.tonje/, men har ikke satt av tid eller hatt tid til å blogge sånn utenom når jeg har hatt ferie. Det har skjedd SÅ utrolig mye på en måned så jeg har mye nytt å fortelle!

Jeg skulle også ønske jeg hadde fått en rutine på det å få inn blogging, men det har jeg altså ikke klart, men det tror jeg at jeg skal få til sånn litt etter hvert. En ting av gangen ;)

På en måned har jeg vært på twerkekurs, fått med ny jobb og fått meg coach som skal hjelpe meg da jeg har planer om å stille i fitness til høsten!

Den første helga i Desember var jeg på Twerkekurs med Tia Maria Sokka som er finsk mester i twerking! (Sjekk ut instagrammen hennes her: https://www.instagram.com/tiamariasokka/)Hvorfor i all verden skulle du lære og gjøre dette tenker du kanskje? Jo, fordi det så gøy ut og jeg har i det siste bare blitt litt mer sånn at jeg kaster meg ut i det selv om jeg synes det er skummelt eller litt ekkelt fordi: Da har jeg i det minste prøvd! Men dette angret jeg ikke på at jeg ble med på altså for herregud for ei dame! Ikke bare kunne hun twerke, men hun gjorde det jammen meg i spagaten også. Det var slitsomt, det var skikkelig skikkelig rompetrening med kramper ganske så ofte, og det var ikke minst: GØY! Jeg vet ikke hvor mye jeg lo når jeg ikke fikk til eller så meg selv i speilet, men det var mye! I tillegg var det så mange fra trening i Oslo som var med og det var så koselig å trene sammen med jentene igjen, selvom det var litt annerledes trening enn vi var vant til. Vi var feks vant til å høre stram rompa! Nå var det: Slapp av i rompa og og bruk bena! Det tok noen ganger før jeg klarte helt å bruke informasjonen jeg fikk og faktisk utføre den i praksis for å si det sånn! Her et bilde fra helga og vil du se video av meg så klikk her: https://www.instagram.com/p/BNnC7doj7t-/?taken-by=fitness.tonje



 

Jeg har også startet å jobbe på et lokalt treningssenter Raw: http://www.rawhønefoss.no/

Dette er det eneste performance senteret i Hønefoss og det er helt annerledes enn de vanlig kjedesentrene som finnes her. Jeg er så heldig at jeg har fått lov til å starte som personlig trener og instruktør!! :D I forbindelse med dette måtte jeg forresten opprette et enkeltmannsforetak. Det var utrolig skummelt for dette kunne jeg i grunn ingentingen om. Jeg har lest, jeg har søkt og funnet ut av merverdiavgifter og om plikter og diverse andre ting som er greit å vite noe om når man skal opprette et foretak. Nå venter jeg bare på at søknaden skal behandles (- i juletidene ble det nemlig ikke behandlet). I går hadde jeg mine to første veiledningstimer med kunder og jeg må bare si at jeg koste meg. Dette var utrolig gøy og spennende og jeg vil mer :)

I skrivende stund sitter jeg også og jobber med et program for rompetrening som jeg skal ha timer på. Det blir kult - og det blir et tunge rumpeløft kombinert med aktiveringsøvelser for rumpe i mellom settene, etterfulgt av noen skikkelige burn out øvelser for å få kjørt ut rumpemusklaturen sånn skikkelig helt på slutten. For de som kjenner meg så vet dere at jeg elsker å trene rumpa - så dette er SÅ gøy at jeg får gjøre!

Jeg har trent mye i desember og har blitt sterkere blant annet i chins, dips og push ups!

Tightsen og jakken på filmen er bra BRAZFIT! Tights finner du her: http://www.brazfit.no/products/brazfit-energypower-series-lightning-tights og jakke her: http://www.brazfit.no/products/brazfit-energypower-rio-black-silver-jacket

Nå er det tilbud på alt hos BRAZFIT og bruker du rabattkoden: mortensentonje15 får du 15 % avslag også oppå salgsvarene!!

 

video:video1483651457

 

Hver gang jeg trener tar jeg så mange chins jeg klarer! Jeg tar ikke mange sett eller noe sånt, men jeg prøver en gang i løpet av hver trening. På Raw har de også et langt knebøyrack som har monkeybars mellom seg og der klatrer jeg at og fram for å øve på grepsstyrke. Det å øve på grepsstyrke kan være utrolig kjedelig, men med litt variasjon med monkeybars, farmers walk og bare det å leke litt apekatt i turnringer gjør det mer gøy!

Tightsen på filmen er fra BRAZFIT og kan fåes her: http://www.brazfit.no/products/brazfitenergy--power-series-bananas-tights

 

video:video1483651477

 

Det er utrolig få som vet at jeg har tenkt til å prøve meg i fitness nå til høsten. Det er vel så få som samboeren min Henrik, søstrene mine pluss ei på Raw som er på samme Team som jeg nå blir en del av. Hun skal da stille nå i Mars/April så hun er en god del lengre på vei enn meg kan du si da! Jeg studerer jo Bayesian bodybuilding også (les mer om dette her:http://bayesianbodybuilding.com/pt-course/) og derfor vil jeg også prøve ut det jeg lærer i praksis! Jeg har jo en coach som skal følge opp og sette opp treningsplan og matplan, men det er fordi det er første gang jeg prøver meg på noe som det her. Jeg er jo helt noldus på område og derfor er det i grunn best å ha coach som vet hvordan ting fungerer og som jeg kan spørre om ting jeg lurer på. Jeg er spent på månedene framover og hvordan det blir, men som jeg har sagt, jeg kaster meg ut i det og ser hvordan det går. Jeg må jo også finne ut av hele bikini sulamitten med tanke på hvordan skaffe det, hvor mye koster det og alt det der. Det blir også spennende å se hvordan jeg kommer til å bli seende ut med så mye sminke feks. Jeg tåler jo ikke sminke og bruker det derfor ytterst sjelden. Men jeg tror at dette blir en morsom opplevelse og at jeg kommer til å lære mye. Det er også enda en grunn til at jeg vil prøve meg på dette akkurat nå:

Jeg og Henrik skal gifte oss 2 septemer i år og da har jeg jo planlagt at jeg vil trene til det uansett fordi: jeg vil jo se fantastisk ut på dagen vår. Jeg gleder meg masse til denne dagen og selvom jeg ikke fikk viljen min til å gifte oss akkurat på 10 års dagen vår, så er det ihvertfall ganske så nærme ;)

Husk salget hos http://brazfit.no! Du kan få enda mer rabatt på salget ved å bruke rabattkoden fra meg får du 15 % ekstra avslag!

Rabattkoden fra meg:mortensentonje15

Følg meg gjerne på instagram der jeg deler videoer og bilder fra treningen min!: https://www.instagram.com/fitness.tonje/

 

Ha en super dag alle!! :D

 

 

 

 

 

 

 

Silje Marielas superkrefter

Hei!

Håper dere har en strålende dag og kommer til å ha det videre!

Jeg sitter her med nye negler som jeg nesten ikke klarer å gjøre noenting med - hvordan klarer egentlig folk å ha lange negler og samtidig være produktive og få ting gjort? Hatten av til dem for jeg synes det er nesten umulig bare å dra på seg bukse hehe. Anyways -

Tidligere har jeg skrevet om at jeg var syk og at jeg begynte å trene i Oslo. Det startet med at jeg kom over en annonse på facebook der man skulle skrive litt om seg selv og hvorfor man vil være med på gruppetrening og lære grunnleggende teknikk i styrketrening. Dette var i regi av Silje Mariela Westby som er styrkecoach for jenter. Jeg tenkte jaja, jeg kan jo skrive om historien min, men jeg forventet aldri å høre noe mer. Men en dag fikk jeg mail om tilbud av plass. Jeg gikk da på skole i Drammen og gruppetreningene varte i 8 uker og det var 3 ganger per uke. Det kom til å bli mye pendling, men jeg bestemte meg for å bli med! Den avgjørelsen har jeg aldri angret på - noen gang!!
 

 

Jeg husker enda første møte med Silje og Diana som var med henne på møtet. Jeg var så usikker på meg selv og var rett og slett flau over og sitte der ovenfor disse to fantastisk pene jentene. Jeg sa så lite som mulig og var veldig inneslutta. I løpet av de 8 ukene lærte jeg ikke bare veldig mye om styrketrening og teknikk, men jeg lærte mer om meg selv og hvor viktig det er å tro på seg selv. På timene der inne var ikke fokuset bare trening, men også hvordan man hadde det. Vi pratet om alt mulig sammen vi jentene på gruppa og jeg møtte også en av mine beste venner Susanne der! I tillegg var Silje alltid veldig observant på om noen trengte en ekstra prat. Ikke vet jeg hvordan, kanskje har hun spesielle superkrefter, men hun tok deg til siden for å ta en prat akkurat når du trengte det. Hun har evnen til se hver enkelt person selvom hun hadde en gruppe på 6 jenter og det er mye av grunnen til at jeg bare fortsatte og være der. Jeg ble en del av et fellesskap, noe gøy, ble kjent med andre jenter og vi heiet hverandre opp og fram!

 



 

Jeg ble med på kurs for viderekomne etter at de første 8 ukene var ferdig. Jeg var bitt av basillen og jeg ville ikke slutte. Jeg elsket å komme til gymmet og møte jentene, trene sammen med dem og være en del av det. Jeg kjørte først til skolen i Drammen for så å kjøre til Alnabru i Oslo, trene, og kjøre hjem igjen til Hønefoss. Jeg brukte mye tid på pendling, men vet du, det var så verdt det! Jeg fikk bedre selvtillit, jeg ble sterkere og etterhvert var jeg sjelden syk noe mer. Jeg var frisk. Jeg var jo frisk fra borreliose i utgangspunktet, men jeg var jo syk av alt annet hele tiden likvel, til jeg traff Silje. Det forandret hele livet mitt, hvordan jeg så på meg selv, hvordan jeg oppførte meg og hvordan jeg var sammen med andre. Jeg husker at Silje sa en gang "du er ikke den stille og sjenerte jenta jeg møtte første gang lengre nå" og det hadde hun helt rett i. Og det er hun selv som skal ha kredit for det. Ja, og litt meg selv så klart, men uten Silje hadde jeg aldri vært den Tonje som jeg er i dag.

Dette er meg før de 10 kiloene ble borte selvom jeg likevel her hadde gått noe ned i vekt - det er ikke det beste bildet, men det er det eneste jeg kunne finne.

 

 

Dette er meg 10 kilo ned og i mye bedre form og mye bedre helse!



 

Dette er meg i dag 1 1/2 år etter at datteren min ble født :)






Jeg begynte på gymmet til Silje i Januar måned og var der ca 3 ganger i uka fram til september samme år. DET sier litt om hvor fantastisk jeg synes det var og hvorf fantastisk Silje er. Fra Januar til april hadde jeg gått ned i vekt, men jeg visste ikke hvor mye da jeg ikke hadde veid meg. Men jeg hadde gått ned i cm overalt og jeg var sterkere og mindre (det så jeg jo på klærne). Fra april/mai var jeg med på enda et kurs og i løpet av dette kurset og fram til september gikk jeg ned 10 kilo. Du leste riktig - 10 kilo!! Treningen fra januar hjalp meg nok en del i og med at når kurset startet hadde jeg jo kommet over en kneik og klarte mye mer, men likevel klarte jeg utrolig mye de månedene det kurset varte. Jeg gikk fra å klare en halv chins til å klare 11 uten vekt og 3 med 2 1/2 kilo med vekt. Jeg makset med 105 kilo i markløft og klarte 20 push ups. Ja, det gikk som dere sikkert skjønner, supert!

Chins med 2 1/2 kg og prowler med 240 kilo vekter på (ja jeg klarte å dytte den framover og jeg skal klare det igjen!)

 



At jeg på den tida jeg var inne hos Silje skulle få mer selvtillitt, bli sterkere, friskere, mer sosial og glad enn jeg hadde vært på lenge hadde jeg aldri trodd! Om du noen gang er i tvil på om du skal være med på noe som Silje arrangerer eller om hun har gruppetimer, pt-timer eller whatever - bare sleng deg på, bli med og bare hopp i det! Det er verdt hver eneste krone, hver eneste time i bil og hver eneste time brukt på å være der istede for å gjøre noe annet. Det har endret meg, livet mitt, ja og faktisk yrkesretningen min, at jeg møtte Silje.

Silje bryr seg om deg, hun ser deg som person som en helhet og hun ønsker og vil at du skal lykkes med det du vil oppnå. Hun er også streng og liker ikke bullshit. "Det kan ikke være sånn at du spiser bare det du sier for da hadde ikke situasjonen vært som den er nå". Nei, det er sant, da måtte jeg tenke meg om og innrømme det jeg enten holdt igjen med vilje eller ubevisst holdt tilbake informasjon. Hun får deg til og tenke og se og innrømme det som må til for at du skal klare målet ditt. Til syvende og sist vil hun bare det beste for deg og ønsker deg alt godt. Hun er med andre ord fabolous og awesome på samme tid ;)

I september var det siste kurset ferdig og det ble ikke flere kurs videre. Jeg ble gravid i slutten av august og trente som best jeg kunne under svangerskapet. Jeg fikk voldsom bekkenløsning og klarte ikke å gå så det ble så der med trening, men med en datteren min kom var det borte og jeg kunne fortsette treningen. Som sagt - jeg var hekta og jeg har siden fortsatt med styrketrening og brukt Silje sine programmer med egen facebookgruppe som støtte siden. 

 



Jeg har en vei å gå for å komme tilbake i den formen jeg var i før jeg ble gravid, men jeg er veldig sikker på at jeg klarer det. Det er mitt første mål - ikke å gå ned til en viss vekt, men å klare like mange chins, like mange push ups og like tunge markløft som jeg klarte da! Det er et helt annerledes mål enn jeg hadde hatt for 3 år siden. Et sunnere mål, et mer realistisk mål og ikke minst et mål som er bedre for sjela og tankene mine.

I dag studerer jeg ernæring og bayesian pt istede for sykepleie. Jeg er også mer lykkelig enn jeg har vært tidligere og mer sikker på hva jeg vil gjøre! Mye av jobben er jo så klart fra meg selv, men likevel kommer det alltid til å være en stor del av meg som vil være evig takknemling for Silje.

 

Følg gjerne instagramprofilen min: https://www.instagram.com/fitness.tonje/

 

Knallbra treningsuke selvom sykdom kom for å ødelegge

//Jeg har et samarbeid med Brazfit.no

 

Nå har det vært en periode med sykdom både på meg, dattern og samboeren. Jeg hadde omgangssyke for ikke 2 uker siden en gang og denne uka hadde jeg kommet godt i gang med trening igjen, men så fikk vesla omgangssyke på onsdag...jeg trodde jeg slapp unna siden jeg allerede hadde hatt det, men den gang ei. Natt til lørdag meldte det sin ankomst og i dag er jeg i hvertfall ikke kvalm lengre selvom matlysta er på bånn.

Uansett regner jeg med å komme i gang med treningen igjen allerede i morgen for jeg vil ikke ut av det gode siget jeg er i nå! Jeg hadde trent 5 dager på rad før jeg ble syk til tross for at det var den flotte uka i løpet av måneden der alt føles teit og jeg er 3-4 kg tyngre (ja, det er så mye forskjell!). Blant anna har jeg vært med på bootcamp hønefoss sine treninger og hatt en treningsøkt sammen med tvillingsøstern her hjemme også. Vi trente overkropp dagen før vi ble med på bootcamp trening og det var ikke lurt for der var det så mye overkroppstrening at det gjorde vondt!

Jeg har også hatt noen økter hjemme, noen litt kortere enn andre og. Jeg har ikke følt at styrken i magen min har vært på topp etter vesla kom til verden. Det er jo så klart forståelig det første året da det er mye som skal på plass etter en fødsel. Likevel har jeg ikke klart å få noe kontakt med magen som før, men det har endret seg nå i det siste. Jeg har derfor begynt å kjøre flere mageøvelser og utfordrer meg selv litt også. Da mener jeg som i å kjøre dynamisk planke istede for statisk planke for eksempel, ikke noe mer avansert enn det. Kanskje jeg gjør det senere om jeg blir sterk nok ;)

Her er i hvertfall en liten snutt av hvordan jeg trente en dynamisk mageøvelse denne uken. Jeg lover - det svir!

 

video:xiaoyingvideo1479212656157hd

 

For å bli sterkere i push ups tar jeg det med bena hevet. Da blir det tyngre med en gang! Jeg klarer ikke mange, men jeg klarer noen. Jeg øver også på å klare flere push ups så klart, men for å bli sterkere må jeg gjøre det litt annerledes og øve på det litt tyngre også!

Tightsen på bildet er fra Brazfit og du kan kjøpe den her: http://www.brazfit.no/products/brazfit-energypower-series-lightning-tights

Husk og bruk rabattkoden for 15 % avslag (det gjelder også varer som er på salg): mortensentonje15

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ristet grovbrød med avocado har blitt noe jeg spiser litt oftere! Det er så utrolig godt! Nå har jeg blitt veldig glad i avocado og liker derfor å spise den bare med skje, på brødskiva, i salater eller i anna mat. Jeg spiser som regel dette med en salat eller egg til slik at det ikke blir så kalorifattig. Avocado metter, men det metter ikke så mye at en brødskive med det metter helt til neste måltid ;)

Selvom det er fett i avocado så er dette det sunne fettet og det er også en fin kilde til blant anna kostfiber, B-vitaminet folat og kalium og vitamin E (ernæringsstudententen har begynt å ta litt over ;)...)

 


 

En usynlig sykdom

Jeg har fått noen meldinger med spørsmål om når jeg skulle skrive om at jeg var syk. Jeg har jo sagt jeg skal det og jeg skal jo holde det jeg lover! 

Det startet da jeg var rundt 16. Jeg ble mer og mer sliten og orket mindre. Da valget om å slutte på skolen ble tatt var jeg knust. Det var jo ikke sånn det skulle gå! Jeg var så sliten at jeg kunne sove i 3 dager uten å våkne. Lys gjorde vondt og jeg gikk en periode med solbriller inne. Tok jeg en dusj måtte jeg sove etterpå, så sliten var jeg. 

Det vondeste var og ikke bli trodd

Jeg husker dagen jeg sluttet veldig godt. Husker fortvilelsen jeg hadde, ikke bare over at jeg måtte slutte, men at ingen leger fant ut av hva det var. Samme dag kom også en god venn og kjefta på meg. Fortalte meg hvor utrolig dum jeg var som slutta og at jeg ødela livet mitt. Ingen trodde jo på at jeg var syk.

 

 





Jeg var borte fra skolen en gang i ca litt over en uke. Jeg hadde vært innlagt på sykehuset på grunn av høy feber og det ble tatt en del undersøkelser. Ingen lurte på hvor jeg hadde vært da jeg kom tilbake, ingen spurte hvordan det gikk, ingen brydde seg. Ingen trodde på meg - det var det værste. 

Jeg kunne holde ut å være sliten, å ha feber eller andre ting, men ikke å bli trodd - det var helt ubeskrivelig vondt.

Jeg mistet venner, isolerte meg og var mest for meg selv. Jeg var utrolig ensom og alene. 

Jeg har senere kommet over de som trodde jeg hadde vært innlagt på psykiatrisk avdeling. Det var visst ryktet som gikk på skolen den tiden. Rykter som ofte går når ingen snakker med personen det faktisk gjelder eller tør og spørre personen direkte.

Nå er det ikke sånn at jeg ikke hadde noen som trodde meg. Min kjæreste som jeg møtte 2 år inn i sykdommen, besteforeldrene mine og noen i familien. Jeg var ikke helt alene, men at nær familie ikke tror deg det påvirker deg. 

Etter 2 år med feber (som jeg hadde konstant selvom det ikke var noe galt, ifølge legene), undersøkelser, blodårer som sprakk, utslett, hodepine og migrene, kvalme, oppkast og kameraer opp eller ned i diverse kroppsåpninger - fant de ikke ut av det. 

Jeg hadde borreliose 

Jeg ante ikke hva det var og hadde ikke hørt om flått. Det som har vært og er fortsatt diskutert angående diagnosen borreliose er blodprøvene som blir tatt for å få det påvist. Norske leger tar en prøve for en eller to borrelia bakterier og får svar. Det finnes flere, men de tester det slik. Kommer det tilbake negativt er du ikke syk, er det positivt er du ikke syk bare smittet. Ikke noe en antibiotika kur ikke kan fikse...

...om du fikk den kort tid etter smitten fant sted.

Derfor var jeg i fastlegenes syn ikke syk, bare smittet av borrelia. Min lege trodde ikke på at borreliose var en sykdom. Hennes personlige mening. Jeg visste ikke en gang at jeg hadde fått borreliose påvist før jeg var 20 og fikk behandling i Oslo på norsk borreliose senter av dr. Rolf Luneng. Han har det vært mye debatter om senere og han mistet blant annet lisensen, men jeg er glad jeg rakk å være der før det skjedde!

 





Han hadde kontor i Nydalen og dit dro jeg på anbefaling fra min nye fastlege. Luneng påviste borrelia i blodet fra blodprøve sendt til Tyskland (prislapp 6500 kr bare for blodprøven - som jeg tok 2 ganger!). Da han gikk gjennom journalen min sa han; men du har jo fått det påvist dette fra fastlege allerede? 

Jeg ble satt ut - jeg hadde ikke hørt om dette! 

Jeg brukte over 40 000 kr for behandling i Oslo. Jeg gikk på flere typer antibiotika i 9 mnd, hadde en måned pause før jeg gikk på det i 4 mnd til. Kroppen ble ødelagt, men frisk. Frisk fra borreliose, men ødelagt av antibiotika. Jeg var igjen syk hele tida, men nå fra alt som fantes av forkjølelse, omgangssyke og andre vanlige sykdommer. 

Jeg begynte også på skolen igjen da jeg var 20. På helsefag sammen med 16 åringene. Jeg grua meg sånn til starte - men 16 åringene på helsefag var mye mer forståelsesfulle enn jeg hadde trodd. 

Jeg var utrolig mye borte fra skolen. Fikk nesten ikke karakter i flere fag, men siden jeg hadde utrolig gode og flinke lærere som la til rette for meg så gikk jeg ut med nesten bare 6'ere og 5'ere. 

Siste året tok jeg hjemme som privatist med eksamen i absolutt alle fag! Det året meldte jeg meg på trening hos Silje Mariela Westby. Der startet jeg treninger med en gruppe jenter januar året etter. Det er det beste jeg noen gang har gjort! Det ble en super start på året for meg! Det kommer det et eget innlegg om senere så skal ikke si så mye om det nå 😊

Jeg sitter her og tenker på at det å være syk det er kjipt nok i seg selv. Det å ikke orke eller klare noe du selv vil, det gjør noe med deg som person. Jeg ble vant til å ha vondt, vant til å ha mellom 38,7 - 39,8 i feber og de andre plagene som fulgte med. Jeg ble desverre også folkesky. De jeg egentlig skulle ha fullført videregående med gikk jeg unna om jeg møtte. Jeg kunne være på butikken, se en av dem, og fant meg selv i å snu og unngå dem for å slippe å prate. 

Jeg skammet meg over å være syk

Spørsmålet om hva du gjør eller driver med nå, det kommer alltid. Jeg hadde ikke et svar jeg var stolt av. 

Jeg har jo en tvillingsøster og spesielt sammen med henne ville jeg heller ikke være i en situasjon der jeg måtte svare på et sånt spørsmål. Hun kunne svare at hun studerte farmasi, at hun gjorde noe med livet sitt, det kunne ikke jeg. Så jeg trakk meg alltid unna. Misforstå meg rett; hun er og har vært kjempeflink! Hun jobber i dag som farmasøyt og har to supersøte barn og jeg er stolt over henne! Likevel var jeg sjalu da. Hvorfor kunne ikke jeg vært ferdig og studert jeg også? Hvorfor- hvorfor- hvorfor. 

 




 

Jeg merket at jeg ble innesluttet og at jeg trakk meg unna sosiale settinger. Likte best bare å være med kjæresten, noen i familien eller alene. Det skremte meg, det innrømmer meg. Jeg var redd for å utvikle angst og det var en av grunnene til at jeg også meldte meg på gruppetrening i Oslo.

Jeg mistet ungdomstida mi. Jeg fikk ikke muligheten til å være russ eller bli ferdig med skole når jeg skulle. Isteden lå jeg i en seng og så i taket og veggen med solbriller på. 

Jeg unner ingen å ha langvarig sykdom. Uansett om den er synlig eller usynlig. Usynlig sykdom slik som det jeg hadde eller fibromyalgi, psykiske lidelser eller andre ting er kanskje psykisk vondere fordi man risikerer og ikke bli trodd. Har du brekt noe, sitter i rullestol, mistet håret på grunn av behandling så er det ingen som ikke tror på at du er syk. Alle tror deg og støtter deg (forhåpentligvis). Det var, ihvertfall for meg, det værste med de ca 5 lange årene med sykdom; at veldig få trodde meg og støttet meg. Jeg følte meg veldig mange ganger helt alene. 

Jeg som pasient måtte kjempe for å bli trodd. Kjempe for å bli tatt på alvor og kjempe for å få henvisninger videre til andre, mer kyndige leger. Jeg måtte også betale for egen behandling da det ikke gikk under det offentlige. Takk og lov for at besteforeldre mine betalte en stor del av det, ellers hadde det aldri gått på så kort tid! 

Man må være frisk for å være syk i dag

Det er noe som heter at man må være ganske frisk for å være syk. Og det stemmer i mitt tilfelle. Det er fortsatt vanskelig å bli trodd på eller få hjelp når man har tilstander eller sykdommer som er sett ned på eller ikke trodd på at er så alvorlig. Hjertet mitt og tankene mine går derfor ut til dem som ikke får behandling, de som ikke blir trodd på og de som kjemper for å bli friske - jeg tror på dere! ❤

 



følg meg på instagram her: https://www.instagram.com/fitness.tonje/

#sykdom # usynligsykdom #tropådegselv

 

 

9 år med kjærsten - nå er det slutt

I dag har vi vært kjærester i 9 år og det har vært 9 fantastiske år! Hvert eneste år på årsdagen vi feirer sier han alltid:

Har vi vært sammen så lenge? Nei - Da må vi vel gjøre det slutt da..

Hvert - eneste - år 😅 

Det har vel nesten blitt en slags tradisjon 😊 

Vi pleier å feire med Taco, en god film og hverandres selskap. Det var nemlig slik vi hadde vår aller første date og siden har vi feiret årsdagen vår sånn også ❤ 

Vi møttes da jeg ble med ei venninne på bandøvelse i Mjøndalen. Det aller første jeg så av han var bakhodet hans i bilen fra Hønefoss og fram til bandøvelsen. Han hadde rufsete hår med lyse striper - kan fortsatt se for meg bakhodet i bilen 😊

Han spilte gitar og jeg sang. Under en av sangene møttes blikkene våre, og det blikket, det ble holdt til hele sangen var ferdig. 

Så ble vi kjærester og nå har det altså gått 9! År!

❤Vi har ei datter som blir 1 1/2 år i dag - noe av det beste som har skjedd i løpet av de årene ❤

Han er helt fantastisk og er fortsatt det. Vi har jo våre diskusjoner så klart, men vi har aldri krangla eller vært sinte (ikke ennå i hvertfall 😉). Jeg føler meg glad hver eneste dag, ikke hele tiden hele dagen kanskje, men jeg har en følelse av lykke hver eneste dag. Og jeg er heldig. Heldig som har en som bryr seg om meg så mye som han gjør. Heldig som har han som støtter meg i absolutt alt jeg velger å gjøre eller ikke velger å gjøre. Heldig som har en jeg kan snakke med om alt (ja - alt!). Som er min beste venn og samtidig kjæreste. 

Jeg er heldig ❤❤ 

Ps: ja det blir litt kliss - jeg sier ikke unnskyld for det 😊😉

 

 

Jeg er ikke for stygg til å være ambassadør!

Altså - dere!

Etter så utrolig mange personlige meldinger, tilbakemeldinger og støtteerklæringer etter mitt forige innlegg (om kommentaren jeg hadde fått fra en om at jeg var for stygg til å være ambassadør) kan jeg bare komme til en konklusjon: jeg ikke er for stygg - ikke for stygg til å være ambassadør, men heller ikke for stygg til å gjøre eller være noe! Folk jeg ikke kjenner har sendt meg meldinger og tatt kontakt og det er kjempe hyggelig! Brazfit sendte en så utrolig hyggelig melding til meg, både her på bloggen og på instagram. Men Brazfit gjorde ikke bare det! De opprettet et "stop bullying og stå sammen" innlegg på instagram siden sin, for å spre budskapet om at dette ikke er greit. Det var så rørende og fint og lese alle kommentarene deres! Jeg er veldig stolt over å være ambassadør for Brazfit som har de meningene og holdningene som de står for og har. De kan dere lese om under her:

Melding på instagram fra brazfit: https://www.instagram.com/p/BL-5NSoDdv2/?taken-by=mortensentonje

Innlegg på instgram fra Brazfit: https://www.instagram.com/p/BL_8TxIhMiu/?taken-by=brazfit

Forrige innlegg finner dere her: http://fitnesstonje.blogg.no/1477344010_jeg_er_fersk__men_lit.html

Det er ingenting som er bedre enn at man går sammen og står i mot mobbing/hets! Og jeg, som fikk denne kommentaren, føler meg i hvertfall heldig som har så mange fine mennesker som bryr seg om meg.

https://pbs.twimg.com/media/Bu4L9D7IIAALl57.jpg

Det mange ikke vet er at jeg som 1 klassing (da snakker vi aller første, første klasse) ble mobbet både fysisk og psykisk. Det var, som jeg husker det, mobbing fra eldre gutter fordi jeg var tvilling og var fra nordnorge. Siden jeg var født sist, fikk jeg beskjed om at jeg ikke skulle vært til og det fikk jeg høre mye. Helt tåpelig så klart og jeg vet jo bedre nå, men det var nå det som skjedde i en periode på et år, før vi flyttet vekk fra byen. Ikke en gang foreldrene mine visste at det var så alvorlig mobbing før ganske så sent i slutten av det første året: En av guttene som mobbet tok kvelertak på meg, men en voksen kom heldigvis. Det var da mobbingen ikke kunne overses fra lærerne lengre, og ikke så lenge etter dette husker jeg at vi flyttet. Det er veldig mange følelser som oppstår, ikke bare under selve perioden der mobbingen skjer, men også senere:

- Den følelsen av å bli stengt inne på do for ikke å rekke til timen begynner - for så å få kjeft når man kom for sent.

- Den følelsen av å få klær ødelagt fordi andre ødela dem

- Den følelsen av å være redd for å dra på skolen fordi du vet du kommer til å bli slått eller snakka stygt til

- Den følelsen av å føle seg mindre verdt på grunn av andre sine handlinger og ord

- Den følelsen av å ikke bety noe

- Den følelsen av at andres meninger betyr mer enn dine egne

- Den følelsen av at andre hater deg så inderlige at de vil deg vondt

- Den følelsen av at ingen voksne brydde seg

Alle disse følelsene og mer som jeg har hatt i forhold til dette, ikke bare da, men også senere i livet, har jeg tenkt veldig mye på i ettertid av det forrige innlegget. Det at jeg fikk så mye støtte, så mye fine ord, meninger og tilbakemeldinger det har gjort at jeg føler at det ikke er meg det står på, men personen som skrev det til meg. Ikke bare følte jeg meg støttet i forhold til akkurat denne hendelsen, men jeg følte meg også støttet i forhold til hendelsene som skjedde i 1 klasse for 20 år sida!

http://detsmartebarnet.com/wp-content/uploads/2012/02/love-276x300.jpg

Så tusen takk til dere alle sammen - det har betydd så ufattelig mye for meg, mer enn dere kanskje tror!

 

 

 


 

Hatmelding - Er jeg for stygg til å være ambassadør?

Våknet opp i dag til litt blanda meldinger på nettet, som forøvrig også var rake motsetninger av hverandre. En kommentar var fra ei som kommenterte på et instagram bilde at hun synes jeg var utrolig pen (SÅ hyggelig og koselig å lese på morgenen!), mens den andre var en melding på bloggen med en ikke så hyggelig kommentar (den er ikke godkjent til å vises som kommentar og vil derfor ikke kunne sees på bloggen)

Den var noe som det her:

Ser jo at du blogger og har instagram liksom, men du må skjønne at du er heldig som har fått lov til å bli ambassadør sånn som du ser ut. Jeg mener - ikke er du no pen, mere stygg enn pen, og du er jo ikke akkurat no modell heller liksom.

Hvorfor noen velger å sende en melding bare for å si noe lite hyggelig og slemt, det kommer jeg aldri til å skjønne. Å gå fra å lese den søteste kommentaren til å lese dette; ikke visste jeg om jeg skulle le eller gråte. Ikke kjente jeg personen og ikke aner jeg hvem det er, men likevel var det visst veldig viktig at jeg skulle få beskjed om dette. Jeg leser ikke bare at jeg er stygg, at jeg ikke er pen og modell, men jeg leser at jeg ikke fortjener å være ambassadør og at det bare har kommet til meg som om jeg skulle ha funnet en 100 lapp på gata. Og det synes jeg er ufortjent.

Bilderesultat for quotes ugly

 

Jeg har jobbet så hardt! Jeg har ikke gjort noe annet enn å tjene egne penger og klare meg selv siden jeg var ganske ung. som 16-17 åring ble jeg syk og var syk i flere år før jeg fikk behandling og ble frisk. Jeg kjempet for å få behandling da sykdommen var veldig omdiskutert og lite trodd på - jeg hadde borreliose. Som 20 åring startet jeg på videregående igjen med 16 åringer (litt av en utfordring, men jeg klarte det)! Jeg måtte ta siste året på videregående som privatist (som betyr at man må ha eksamen i samtlige fag) og jeg klarte det også med full jobb ved siden av.

Jeg startet på sykepleie studiet og senere fant jeg og samboeren ut at vi ville få barn da moren hans hadde uhelbredelig kreft og vi gjerne ville at hun skulle rekke å oppleve barnebarn. Jeg gikk på sykepleie i 1 1/2 år før jeg tok mamma permisjon og da jeg skulle starte igjen viste det seg og være veldig vanskelig (med tanke på samarbeid med skolen). Til slutt tok jeg et valg der jeg sluttet på studiet og begynte å jobbe istede. Jeg jobbet i noen måneder og fant ut at jeg ville studere bachelor i ernæring.

Så det er det jeg gjør nå - jeg studer på nett og fikk fritak fra 1 året, så jeg går 2 året nå. Jeg studerer fulltid, med datter i barnehagen og jobb ved siden av. Jeg skal også begynne å studere et pt studie om bare noen få dager. Jeg har jobbet hardt for det jeg har oppnådd hittil og jeg jobber enda hardt for å klare det jeg vil. Det har ikke alltid vært lett og det har blitt endringer underveis, men sånn er livet. Jeg gir i hvertfall ikke opp. Jeg har også blitt utrolig opptatt av trening og kosthold og viser dette fram på instagram og er så heldig (ja, jeg er heldig også) at Brazfit og Dissident vil ha meg som ambassadør. Nå er de jo ikke sånn at folk bare blir ambassadører i hytt og gevær heller, men at noen blir det fordi de inspirerer! Eller at de som har valgt deg til å bli det, tror på at du kommer til å inspirere mange og at du passer til å vise fram varemerke deres og representere det de står for!

Så om noen tror at jeg bare får kastet ting etter meg eller at det bare er flaks - ja tro om igjen.

Ja, jeg har dager jeg ikke syns jeg er pen, som helt sikkert mange jenter har, men jeg har aldri tenkt at jeg er stygg. Modell har jeg aldri vært og kommer aldri til å bli (i den forstand jeg tenker modeller ser ut da), og det er greit. Jeg vet at jeg ikke er modell. Derimot vet jeg også at jeg ikke er stygg - jeg er ikke verdens peneste jente heller, men ikke stygg. Jenta som sendte meldingen derimot er veldig stygg. Da snakker ikke jeg om utseende, men om personligheten. Min mening er at du er stygg som person om du må sende slike meldinger for å få deg selv til å føle deg bedre. Kanskje hadde hun selv lyst til å være ambassadør for noe og var litt sjalu på meg? Jeg aner ikke. Og jeg synes egentlig synd på henne som har så dårlig selvtillit, at hun vil svekke min.

Som nevnt har jeg hatt mye motgang, og jeg har hatt veldig lav selvtillit, så hun kunne kanskje ha klart å oppnå det hun ville. MEN:Bilderesultat for quotes beauty

 

Jeg er så utrolig heldig å ha en samboer som gir meg komplimenter hver eneste dag. Det går ikke en dag uten at jeg hører at han synes jeg er pen, fin, sexy eller lignende. Jeg er ihvertfall pen i hans øyne og det er det som betyr noe for meg. Hva han synes og hva jeg synes - det er det som betyr noe. For første gang i mitt liv har jeg valgt å høre på den positive kommentaren istede for den negative. Jeg tenker på alt jeg har vært gjennom og mått tåle og hvordan jeg har taklet det. Og jeg velger å høre på den hyggelige jenta som sa jeg var utrolig pen istede for kommentaren om at jeg var stygg.

For vet du hva?

INGEN er stygge og INGEN fortjener å få slike kommentarer noen gang!

Følg meg gjerne på instagram: https://www.instagram.com/fitness.tonje/

 

Jeg har blitt ambassadør for Brazfit - egen rabattkode til dere!

  • Skrevet: 20.10.2016
  • Klokken: 21:48
  • Kategori: Blogg

// Innlegget er sponset og i samarbeid med Brazfit

 

 



 

I dag kan jeg endelig dele nyheten:

Jeg har blitt ambassadør for Brazfit norge!

De har kjempegode treningsklær som sitter godt på og er tykke i stoffet. Ikke minst er de ikke gjennomsiktige når du gjør squats eller andre bøyøvelser, noe som er mange jenters store bekymring på treningsstudio. Jeg er jo hele 1.56 over bakken og det har vært veldig vanskelig å finne tightser som passer, da utrolig mange må dras langt oppover magen (nesten helt opp under bryst faktisk)! Tightsene fra Brazfit derimot er de første tighstene jeg kan ha på som fortsatt er høy i livet og med bred strikk, med hold in, men samtidig sånn at den passer under navelhøyde!

 

Brazfit har gratis frakt i hele norge (og forøvrig verden) og rabattkoden dere får av meg gir 15 % på alt kjøp + at det i tillegg gir dere 15 % på allerede rabatterte produkter! DET er ihvertfall et utrolig godt tilbud!

 

Nå har de også salg så det er bare å titte på siden deres her: http://brazfit.no

For å få 15 % rabatt så legger dere inn rabattkoden i handlekassen:

Rabattkode: mortensentonje15


Tightsen på bildene fåes her: http://www.brazfit.no/products/fantasy-blue-sides-legging

Og ikke glem å bruke rabattkoden mortensentonje15 for å få 15 % rabatt på kjøpet!!

#Ambassadør #Brazfit #Brazfitalized #Brazfitno #TeamBrazfit

 

 

 

  • Skrevet: 20.10.2016
  • Klokken: 21:48
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 2

Hvorfor vente? - enda mer spennende nyheter og endelig klarte jeg det!

  • Skrevet: 19.10.2016
  • Klokken: 12:35
  • Kategori: Blogg

Etter at jeg delte min bloggstart så tenkte jeg litt på hvorfor jeg venta så lenge? Er du så redd for hva andre mener om valget ditt med å begynne å blogge? Det er jo mange som forbinder blogging med å være teit og rart, men når jeg ikke syns det selv - hvorfor skulle jeg da bry meg om andre synes det? Jeg ser jo opp til og blir inspirert av andre bloggere, som for eksempel Silje Mariela, Funkygine og Treningsfrue og synes selv de er sterke og sunne forbilder. Hvorfor må jeg være så streng med meg selv og tenke om jeg blogger er det ikke bra nok eller bare dumt? For noen kan det virke som at jeg ikke bryr meg om kommentarer jeg hører eller får, men jeg tar dem til meg, tenker over det lenge og det gnager. Igjen spør jeg meg: hvorfor det? Skal jeg være redd og bli usikker på det jeg vil fordi jeg vil unngå kommentarer eller uenigheter? Nei - sånn vil jeg ikke være og jeg vil ikke la det komme I veien for det jeg har lyst til å gjøre. Og nå som jeg har begynt på noe jeg virkelig vil, ja så er det også skummelt! Men jeg liker at det er litt skummelt også fordi det føles som riktig type skummelt. Det har vært mye humper, at og fram og hit og dit for å komme dit jeg er nå, men nå er jeg her - og det er dette jeg vil og jeg skal gjøre alt jeg kan for å få det til :) Og nå som det skjer så mye positivt og spennende for meg samtidig i forbindelse med det jeg har valgt så er dette bare enda mer kult.

Blant anna fikk jeg også en spennende nyhet i går, men jeg må vente litt med å dele den med dere ennå. Kanskje jeg kan det allerede i kveld - uansett, så gleder jeg meg utrolig masse til å dele dette med dere for jeg er utrolig glad, takknemlig og spent selv!

I helgen løp jeg jentebølgen, et 5 km løp i hønefoss som arrangeres hvert år. Jeg løp på 23:49 som også er personlig rekord, og selvom løypa i år ikke var helt 5 km, så var det nesten, så jeg velger å ta den rekorden med meg videre :) Datteren min på 1 1/2 år ble med på oppvarmingen og tok både knebøy og var med på armbevegelsene som instruktøren på scenen gjorde. Gøy både for store og små!

Ja, og en nyhet jeg vil dele er at i dag fikk jeg til et hinder I ocr løypa på bootcamp hønefoss jeg ikke har klart hittil! Min kjære tvillingsøster tok turen ut med meg for en økt og med hennes guiding om når det var best å slippe tak for å ta et nytt, gjorde at jeg knakk koden! Ja, så lite skulle altså til for at jeg skulle klare det. Man skal aldri kimse av en tvillingsøsters tips 😉 Hun var forøvrig dødsrå og måtte opptil flere ganger kjempe mot høydeskrekken! Vi kunne faktisk lese av fra registreringene fra pulsklokken hennes at hun hadde nådd store pulstopper på over 220, men at hun samtidig ikke beveget seg. Vi konkluderte med at de pulstoppene kom hver gang hun måtte ned fra et høyt hinder, men ikke ville ned, som forøvrig var til min store underholdning (ja, jeg lo av henne 😈)!

Vil dere teste ut løypa er det mulighet til det! På bootcampen er det bare å betale 50 kr per person eller 100 kr for familie i en postkasse (den er på døra på klubbhuset) eller betale vi mcash. Alle penger til bootcampen går til vedlikehold av hindere og til nye hindere. Dere kan se på facebooksiden til bootcamp hønefoss her for å se når det er arrangementer og treninger: https://www.facebook.com/bootcamphonefoss/?fref=ts

Ser du fra mobil er det link til videoen her:

Her er en liten snutt av min lille bragd 😉

video:video1476871497

 

#ocr #ocrtraining #bootcamphønefoss #hinderløype #hinderløp #ringer #grepstyrke #trening #utetrening #trensammen #treningsglede

 

  • Skrevet: 19.10.2016
  • Klokken: 12:35
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 0
fitnesstonje

fitnesstonje

Hei! Min redning var sunt kosthold, nok mat, riktig mat, og trening! Jeg studerer bachelor i ernæring, har ei datter og en samboer som jeg er ubeskrivelig glad i. Elsker styrketrening, løping og OCR trening!

Bla i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits